Svalbard på langs

Klokken 15:00 møtes vi på Mary-Ann's Polarrigg for å gå gjennom planen for morgendagens pakking. Vi tar en runde med å se over utstyret til den enkelte og ser an om det må legges inn innkjøp av noe til neste dag. Den planlagte ruta er klar, men vi tar en kikk for å forberede oss på eventyret som venter de neste dagene. På kvelden tar vi en felles middag for å markere at vi er i gang med eventyret (ikke inkludert). NB: Overnatting i Longyearbyen før og etter tur er ikke inkludert, og må ordnes på individuell basis, men vi kan selvsagt være behjelpelige med dette.

Vi møtes etter frokost for å gjøre de siste forberedelsene basert på hvordan vi ble enige om å fordele oppgavene kvelden før. Mat skal pakkes, pulker skal klargjøres, og de siste innkjøp gjøres.

Etter to dager med forberedelser i Longyearbyen, starter turen etter frokost, med ca. 4 timers scootertransport til grensen til Sør-Spitsbergen Nasjonalpark. Herfra og helt til sør er det ikke lov å kjøre snøscooter, så vi starter turen med å gå 10 mil til sydspissen av øya før vi kan vende om og gå nordover. Vi er alene i ødemarken og herfra og de neste 30 dagene er det vårt lille team som skal samarbeide om å komme oss helt frem til det nordligste punktet på Verlegenhuken. Ekspedisjonen fremfor oss er både skremmende og forlokkende, ingen av oss kommer hjem fra denne turen uten at Svalbards mektige natur setter spor i oss. Oppturer og nedturer må vi dele med hverandre, vi har få muligheter til kommunikasjon med omverden før vi er tilbake i Longyearbyen. Satellittkommunikasjonen vi har med benyttes til å innhente værmelding og til å sende dagbok som de der hjemme kan lese. Vi legger opp til dager med inntil 10-12 økter på ski, som regel vil det være mellom 8-10 økter før vi etablerer leir hver kveld. Størstedelen av dagen brukes til skigåing, men vi har et rolig tempo og tar pauser underveis. Vi legger opp ruta i forhold til været, og minste motstands vei er ingen dårlig vei - vi ønsker å få det beste ut av turen, og ruta kan bli justert flere ganger underveis. Ved ankomst leirplassen hjelper alle til med å slå opp leir, grave levegger og kuldegroper. Snøsmelting, middag, samvær, refleksjon og utveksling av erfaringer vil stå i sentrum før natta tar oss. Isbjørnen er kongen av øyriket og når vi oppholder oss ute så mange dager er det stor sjanse for at vi kan møte på bamsen. Det er en mektig opplevelse å få møte isbjørn, men helst vil vi at vi ser den før den ser oss. Vi har med oss våpen på hele turen og i områder der det er noe større sannsynlighet for å møte bjørn sitter vi isbjørn vakt gjennom natten, vi etablerer vaktordninger og bytter på å være våken. Alle vil få opplæring i bruk av signalpistol for å skremme bort bjørnen dersom dette er nødvendig. Vi tar alle forhåndsregler for å unngå et møte med bamse, men i fall våre veier krysses må vi være forberedt.

Dette er de fire tingene vi skal gjøre i totalt inntil 30 dager og netter. Turlivet er preget av rutiner og været er sjefen for hvordan dagene våre blir. Etter hvert som dagene går føles livet der hjemme langt unna, det er deilig å leve det enkle liv. Ingen bekymringer for hva som skal være dagens antrekk eller hva man må huske å kjøpe på butikken. Du har det du står og går i og måltidene for den neste måneden er pakket ned i pulken. Vi jobber sammen som et team for å komme oss frem mot målet, bytter på å navigere og på å være brøyteplog om det behøves. Den ene dagen er det overskudd til å hjelpe noen i teamet med vekt fra pulken og en annen dag trenger du selv hjelp. På en så lang tur som dette vil vi alle ha opp og nedturer, ingen er bare sterk eller bare sliten, alle er begge deler. Landskapet vi beveger oss i er i stadig endring, vi krysser enorme breer der alt er flatt, vi kjemper oss opp lange motbakker, kanskje beveger vi oss ned på sjøisen, om ikke isforholdene krever at vi må gå rundt. I sør møter vi et eventyrland av spisse tinder og daler, det er få forunt å bevege seg i dette avsidesliggende, men vakre landskapet. På Svalbard er alt litt lengre unna og litt større enn det ser ut som ved første øyekast, men også uendelig vakkert. Vi beveger oss på en tid av året da det for det meste er lys hele døgnet, det gir oss ekstra energi til å gå på selv om dagene er lange og slitsomme. Selv om det er lyst store deler av tiden er det ikke sikkert vi får se solen alle dagene på turen, været er lunefullt og noen ganger er det så hvitt av tåke at vi ikke engang ser skituppene våre, da gjelder det å holde sammen og dele på navigeringsjobben, det er nemlig utmattende å navigere i whiteout. Andre dager er det kanskje vinden som gir oss en utfordring og vi må være forberedt på at vi kanskje må ha en hviledag eller to dersom vinden er for sterk til å gå utenfor teltduken. Været er uansett med på å farge opplevelsen vår og det er kontrastene som gjør denne turen til et spennende eventyr. Med vissheten om at finværet ikke varer evig setter vi alltid ekstra pris på de dagene solen står høyt på en blå himmel og vi kan spise lunsj uten votter.

Etter å ha nådd det nordligste punktet på punktet på Verlegenhuken på Spitsbergen kan vi begynne å spisse ørene våre for å identifisere lyden av snøscootere som skal hente oss og kjøre oss de 26 milene tilbake til Longyearbyen. På veien tilbake vil vi se deler av ruta vi har gått. Det kommer til å bli emosjonelt å høre lyden av scooterene som kommer for å hente oss etter vår tur fra sør til nord i det som er verdens best bevarte villmark. I Longyearbyen venter bekvemmeligheter som dusj, seng, rene klær, mat som krever mer enn bare skje for å spise og ikke minst muligheten til kontakt med omverden. På en så lang tid er det vanskelig å vite nøyaktig hvilken dag vi befinner oss i posisjon for uthenting, det kan bli en dag eller to ekstra i Longyearbyen om vi har hatt gode forhold underveis på turen. Avhengig når på dagen og hvilken dag vi kommer tilbake til Longyearbyen samles vi for en felles middag og hever glassene til en skål for turen. NB: Husk å bestille fleksibel returbillett, da det kan skje at vi blir liggende værfast noen ekstra dager og det kan derfor være behov for å justere billetten litt.

Etter en rolig morgen med god frokost er tid for avskjed og hjemreise, nå venter hverdagen. Turen er over, men minnene om Svalbard sitter i for alltid.