Så – hvordan begynte det?

Norrøna Hvitserk Adventure er nå det nye navnet på Hvitserk & Eventyrreiser AS, som ble etablert etter en sammenslåing av Hvitserk AS og Eventyrreiser AS. Hvitserk som turoperatørnavn er over 20 år, men det begynte jo lenge før det:

1979 - Ulf Prytz Adventure Travel AS etableres.
1989 - Rettighetene til Adventure Travel blir solgt til Kinareiser
1989 - Kinareiser endrer navnet på Adventure Travel til Eventyrreiser
1997 - Eventyrreiser kjøpes ut av Kinareiser
1997 - Hvitserk etableres
2007 - Hvitserk og Eventyrreiser slås sammen til ett selskap
2017 - Hvitserk of Norway AS etableres og Norrøna Sport AS kommer med på laget
2019 - Hvitserk of Norway endrer navn til Norrøna Hvitserk Adventure
2022 - Hvitserk og Eventyrreiser kjøpes av Norrøna Sport og begge reiseselskaper samles under samme paraply
2023 - Norrøna Hvitserk Adventure holder til på Faabro Gård, Lysaker, hvor vi brenner for å fortsatt skape flotte opplevelser og varige minner for våre gjester, til reisemål over hele verden.

Året er 1979. Ulf Prytz hadde vært på oppdrag for NORAD sammen med eventyreren og klatrevennen Odd Eliassen for å utvikle Kilimanjaro nasjonalpark i Tanzania. Odd bygget opp hytter langs Marangu ruten og Ulf var turistsjef i to år fra 1977. Opplevelsene i Afrika gjorde inntrykk. Praktfull natur, rikt dyreliv, og strålende mennesker som representerte andre verdier og utfordret hans egen, vante livsanskuelse. Ulf hadde hjerte for natur og friluftsliv og mye erfaring fra fjellturer og klatring i Norge og Alpene. Etter hotellutdannelse studerte han samfunnsfag og medisin, før han hoppet av og takket ja til jobb som turistsjef på Kilimanjaro.

På denne tiden vokste «adventure travels» fram internasjonalt som en egen reiseform; aktive reiser, små grupper til fjerne destinasjoner, og vekt på natur og lokal kultur. Opplevelsene fra Afrika ville Ulf gjerne dele med andre. Det vesle frøet, kall det drømmen – om at flere skulle få oppleve dette, få med seg folk på turer til steder de ikke en gang hadde hørt om, var sådd… Derfor ble det første Norske selskapet innen «adventure travel» stiftet; Ulf Prytz Adventure Travel AS, 25.6.1979.

Adventure Travel var en pionervirksomhet her i Norge. Unike turer utenfor allfarvei og stor respekt for lokal kultur og natur var viktige stikkord. For å forstå hvor dristig dette var, må man også se på nordmenns reisemønster på denne tiden. Visst hadde folk varmet opp reiseentusiasmen og gleden gjennom interrailen på 70-tallet - sett Europa fra togvinduet, vært på grisefester i Mallorca og Benidorm og tryna i spansk gjestfrihet og alkoholpriser. Men ideen om reisen til Asia, Afrika og Sør-Amerika var et stykke unna den jevne nordmanns forestilling. Av turoperatører var det charter med Stjernereiser og Tjæreborg som dominerte – av de mer eksotiske var det nesten bare Globetrotter. Det å starte et lite reiseselskap som satset på gruppereiser med aktivitets- og opplevelsesaspektet uten grisefester og solseng – det var langt forut for sin tid.

Første tilholdssted var Drammensveien 45, før turen gikk via Rosenkrantzgate til Skippergata 21 i 1983. Samme år begynte Bente Forberg som «alt-mulig-menneske» og holdt i løse og faste tråder fram til 1987.

Virksomheten til Adventure Travel på denne tiden var omtrent 17 reisemål med over 30 programførte avganger til; Nepal, Tibet, Tyrkia, Kaukasus, Kilimanjaro, Kenya, Peru, Galapagos, Hawaii, Marokko med Atlasfjellene og Hoggarfjellene, Australia, Canada, Antarktis, og Svalbard, med satsingen på seilbåtturer i sommerhalvåret. Ca 15 turledere var engasjert, blant annet Nora Weyer Larsen og Lars Hagen fra 1987, mens Britt Hansen overtok på kontoret etter Bente.

I 1986-87 delte Ulf opp selskapet. Men selskapet slet – turene ble ikke fylt opp, mye arbeid, lite penger. Men Ulfs evige entusiasme og styringsevne holdt skuta flytende inntil den store finanskrisen i 1989 – da sa det stopp! Til slutt ga han opp og begjærte konkurs. Men Ulf stakk ikke av; han ryddet opp og solgte huset for å dekke forpliktelsene. Rettighetene til Adventure Travel ble solgt til Kinareiser, som endre navn til Eventyrreiser. Dermed ble ingen reisende stående igjen på flyplasser rundt om i verden.

Ulf var slagen, men ikke slått…

Etter konkursen snudde Ulf seg rundt, stiftet Summit AS, og sydde med erfaringene og kontaktene fra 80-tallet sammen et Svalbard-produkt med minicruice og “Verdens Nordligste Fotturer”. Han tegnet leiekontrakt på det lille skipet MS Svalbard og ordnet salgsavtaler i England, Tyskland, Nederland, Sverige og Norge inklusive DNT som garanterte båtleien. Med Summits avtaler som innsats inviterte han Lars, Mads Forsberg og noen flere til å bli med på etableringen av Svalbard Polar Travel A/S i 1990. Stortinget hadde nettopp besluttet at Svalbard skulle åpnes for styrt turisme, som sammen med gruvedrift og forskning/undervisning skulle være pillarer for norsk tilstedeværelse og suvereniteteshevdelse. Dette var storpolitikk, og Svalbard Polar Travel ble en viktig aktør i denne utviklingen. Lars Hagen flyttet til Longyearbyen som daglig leder med ansvar for det operasjonelle fra 1991 til 1995. Lars var i midten av tjueårene og hadde hengt rundt Adventure Travels kontorer i Skippergata på midten av åttitallet. Lars hadde også sett verden. Som ung brefører og klatrer hadde han både tatt for seg Norges fjell og topper, og snurret globusen og besteget topper ellers i verden; Først og fremst Afrika og Kilimanjaro. Lars var egenrådig, uredd og bestemt, men med et smart og avvæpnende smil på lur. Ulf var arbeidende styreformann med fokus på markedsføring og utvikling. Det å drive innkommende turisme med hele verden som marked var lettere enn utgående turisme fra det lille norske markedet til reisemål over hele verden, og selskapet tjente penger fra dag én. I 1995 bygger og åpnet de Polarhotellet (nå Radisson Blu Hotel Spitsbergen), med blandt annet SND og Møller Eiendom som partenere. Ulf, Lars & Co solgte svalbardvirksomheten til Hurtigruten i 2002.

Samtidig som Ulf og Lars satset på Svalbard, fikk Britt Hansen, som hadde jobbet hos Ulf, og Henriette Aas hos Kinareiser ansvaret for den nye filialen «Eventyrreiser» på begynnelsen av nittitallet. Det ble midlertid ikke mye tid til nyskaping og utvikling. Reiser til Kina var enormt populært på denne tiden, og Kinareiser hadde mer enn nok med å tilfredsstille kundemassen på disse reisene. Britt, Henriette, og etter hvert Lars, syslet med tanker om å starte sitt eget reiseselskap. Men det føltes meningsløst å skulle konkurrere mot noe som allerede fungerte og som åpenbart kunne videreutvikles. Trioen bestemte seg istedenfor å gå til Kinareiser og be om å få kjøpe ut Eventyrreiser. Dette ble en realitet – Kinareiser var positive til å la entusiastene få ta konseptet videre og beholdt selv en liten eierandel.

Beste minne er min første fottur i Mustang, nordvest i Nepal, som ble åpnet for begrenset turisme i 1992. Dette var tibetansk folk og kultur uten kinesere. Bare noen få vestlige hadde vært der tidligere. Det var en reise inn i en annen tid og i et spektakulært fjellandskap.

Britt Hansen

Turen til Reunion var Lars sin ide. Tror det var i 1998 den gikk første gang og den ble raskt en bestselger. Den arrangeres fortsatt.

Nora Weyer Larsen

Det nye Eventyrreiser flyttet i 1997 til taket på Karl Johansgate, mellom David Andersen og Samson på Egertorget. Et fantastisk lokale med glasstak. Litt vrient å finne fram til, riktignok – men de kundene som fant frem til kontoret hadde på mange måter kvalifisert seg som eventyrere og kunder av krevende opplevelsesturer. Henriette og Britt satt på kontoret, Lars var på tur. Nora Weyer-Larsen, som også hadde vært turleder hos Ulf og nå jobbet som guide for Kinareiser, hoppet av for å bli deleier og aktiv turleder i den nye satsingen.

To svenske turdeltagere hadde tullet med visumet, det utløp tolv timer før vår innreise til Kina. Bryske grensevakter i stramme uniformer og store hatter nektet å slippe dem inn. Svenskene ble satt på en lokalbuss tilbake til Bisjkek i Kirgisistan. De ringte noen dager senere og fortalte entusiastisk at de hadde hatt en fantastisk busstur og var blitt tatt svært godt vare på av de kirgisiske passasjerene.

Nora Weyer Larsen

I starten var kundegruppen relativt voksne folk – eventyrlystne kvinner og menn på jakt etter annerledes og spennende opplevelser. På bakgrunn av erfaring med at reiseopplevelsen henger sammen med antall deltaker; jo flere som reiser sammen, jo mer forringes reiseopplevelsen, skulle en gruppe aldri ha mer enn 16 deltakere. Prosessen med å arrangere en reise var temmelig annerledes enn i dag. De tidligste turene ble organisert pr. telefon, brev og av og til med faks. Det gikk fint, tok bare lenger tid. Fra slutten av 90-tallet brukte selskapet e-post og fikk raskt egen nettside.  Markedsføringen på 1990-tallet baserte seg i stor grad på katalogen som ble sendt ut i stort opplag. Kundene fant Eventyreiser – og de fant hverandre. Det er flere gode eksempler på at deltakere ble kjærester og giftet seg etter å ha blitt kjent på tur.

Britt Hansen

Så hvordan klarte Eventyrreiser seg i årene 1997-2002? Det gikk greit, men markedet løsnet ikke. Det tuslet og gikk i disse ti årene – fortsatt 2-3 ansatte, en omsetning på ca. 10 millioner årlig og med beskjedne lønninger. Men entusiaster har jo aldri vært opptatt av mye penger, er det ikke sånn? De viktigste destinasjonene var Peru, Nepal og Tanzania, etterhvert også Kirgisistan, Pakistan, Mongolia og Reunion. Så ble det safari i Kenya, reiser til Syria og Jordan og sykkelturer i Vietnam, Indisk Himalaya og på Cuba. For ikke snakke om India – Rajasthan, Sikkim, Kashmir, Ladakh, Goa, Kerala.

India var håpløst, solgte overhodet ikke. Uansett hvor fantastisk Indiaturene var, uansett hvor mye entusiasme vi hadde – it didn’t help; folk ville bare ikke ha det. Det ble til og med trykket en egen Indiakatalog – før selskapet innså at det var bare å glemme, uansett hvor vakkert det var. Det var i det hele tatt vanskelig å få med folk på reiser til steder de ikke hadde hørt om.

Lars Hagen

På slutten av nittitallet og begynnelsen 2000-tallet var det spinnville tider i norsk økonomi. Norge fosset avgårde på en velstandsbølge. Kombinasjonen god økonomi, mer arbeidsfleksibilitet og ultralave flypriser førte til at alle kunne reise. Reisen var ikke lenger kun forbeholdt den velstående delen av middelklassen. Helgeturer kostet like mye som en helg på byen i Oslo. Plutselig var Thailand allemannseie. Dette resulterte i at folk raskt skaffet seg tung reiseerfaring. De gikk fort lei av å bare ligge på stranden – begrepene aktivitetsferie og kombinasjonsturer ble raskt til et reiseprodukt som appellerte til mange. Ekspedisjoner som Kagge og Ousland sto for på begynnelsen av 90-tallet var forbilder for mange mennesker. Mange så det nå som en mulighet å gjøre noe tilsvarende. Det ble nærmest toppturfarsott og ekspedisjonshysteri, det ble «Everest for alle».

På denne bølgen av opplevelsessult og reiseevne startet i 1997 en konkurrent av Eventyrreiser – Hvitserk AS. Ideen var å dele erfaring og turglede med flere ved å arrangere nettopp ”ekspedisjoner for alle”. Den erfarne ekspedisjonsmannen og polfareren Sjur Mørdre og reklamemannen og polfareren Lars Ebbesen, samt Afrika- og ski- og utstyrs-spesialist Martin Gudbrandsgård, hadde også båret på drømmen om å få folk ut på tur. De hadde allerede laget turer gjennom flere år, enten hver for seg, eller sammen. Hvitserk ble den første norske operatøren med ekspedisjoner til Sydpolen på programmet. Ved siden av ekspedisjoner til polare strøk var også bestigning av høye fjell en viktig del av turtilbudet. Turene var litt dyrere og litt barskere enn Eventyrreiser sine turer. Samtidig hadde de en del turer som var like, som trekking i Nepal og Kilimanjaro.

De fikk støtte av Tove Voss og Globetrotter som stilte med reisegaranti og hjalp til med billetter. Per Arnfinn Brekke kom raskt med på laget, og Anette, Tore og andre etter hvert. Planen var at de skulle tjene inn sin egen lønn, noe som betydde at alle måtte ut å være turoperative. Selv om mantra var «ekspedisjoner for alle», var tanken at alle turer uansett omfang skulle ha forberedelser og sikkerhetskultur som en polferd. Dette ga resultater, og bygde en fantastisk guidekultur hvor kursing, oppfølging og miljø ble viktige grunnsteiner – noe som står sterkt den dag i dag. Guidene er tross alt vårt «ansikt utad».

I disse årene publiserte Hvitserk en fantastisk årlig kalender med bilder fra turene/ekspedisjonene sine. Kalenderen ble distribuert til kunder og gode bransjekontakter som et markedstiltak. Så lekre var kalenderne at de fortsatt henger rundt om på vegger til turglade mennesker. Men det holdt ikke med kalender for å selge turer; Det ble hengt opp plakater, lagt reklamelapper under vindusviskeren på biler i Maridalen, Sørkedalen, Frognerseterne og Lommedalen. Det ble holdt foredrag og festaftener, deltakerne fikk t-skjorter og tøymerker, og det ble skrevet bok; «Nå er det din tur» – alt for å skape interesse for turer til høye fjell og kalde strøk.

Utfordringene som møtte Hvitserk ble som så mange andre har erfart; mye arbeid, stor reiselyst, men vanskelig å tjene penger. I tillegg trengte man mer hjelp på kontoret. Behovet for en etablert administrasjon og mere plass presset seg på. Flere mulige sammenslåinger ble vudert, men i 2006 dukket Ebbesen, Mørdre og Brekke opp hos Eventyrreiser og spurte om de skulle flytte inn under samme tak. De var av ca samme størrelse, ingen store konkurranseproblemer, hadde fine lokaler, en god kontorkultur og salgsstruktur og - tada! – loddet var kastet. Derfra gikk det ikke veldig lang tid fra dette utspillet til neste utspill; kanskje de rett og slett skulle slå seg sammen. Tanken var jo ikke oppsiktsvekkende. I 2007 møttes Eventyrreiserne og Hvitserkerne og bestemte seg for å slå pjaltene sammen til ett selskap.

Men hva skulle barnet hete? Eventyrreiser eller Hvitserk? Et generisk navn mot et spesielt navn. Det ble selvsagt et kompromiss; Hvitserk & Eventyrreiser AS. Hvitserk flyttet inn på loftet i Professor Dahls gate i Oslo. Trangt – men et levende og lekent miljø med guider og administrasjon om hverandre. Sissel Korstad Weng og deretter dansken Kristian Joos, ledet selskapet de første årene etter sammenslåingen.

Sammenslåingen førte til at det ble rom for å kunne foredle og videreutvikle programmet. Men selskapet trengte etter hvert nytt blod. Driverne av Hvitserk er jevngamle og godt voksne. Hva med den nye generasjonen? Vi må jo vite hva de unge vil med reisen, hvor vil de dra, hva slags turer ønsker de seg ... dette er jo morgendagens kunder av Hvitserk.

Inn kom Trygve Sunde Kolderup. Trygve var i starten av tredveåra og ble første gang introdusert til Hvitserk på en låve i Lommedalen i 2004 da han pakket brosjyrer for å få rabatt på en Grønlandstur. Trygve kom som skribent, forfatter og redaktør fra magasinforlaget Fri Flyt. Han var fjell- og skimann og hadde massevis av energi, spennende ideer og var handlingssmart. Med Trygve fikk selskapet en ressurs til å realisere ideer og tanker som hadde ligget og slumret i bakhodet på de tidligere driverne. Etterhvert kom også Marit og Rasmus... en helt ny generasjon med kunnskapsrike reise- og friluftsfolk med nye ideer og visjoner. Der Lars Hagen representerte tryggheten og erfaringen, klarte nykommerne å utløse potensialet i det som lå i Hvitserks merkevare. Dette skjedde samtidig med at etterspørselen var der. Porteføljen vokste, det var interesse for nye reisemål og sånt ble det god butikk av. Miksen av safari, fotturer og mer krevende ekspedisjonsturer var svært vellykket.

Ansvarlig turisme har vært et grunnleggende premiss for virksomheten helt siden starten. Hvitserk arrangerer reiser til sårbare naturområder, og har med det et stort ansvar. Selskapet har vært opptatt av å vise respekt for den lokale naturen og kulturen – samt å begrense fotavtrykket og gjøre en forskjell for lokalbefolkningen.

Problem og dilemma - idealistisk sett burde vi bare lagt ned butikken i morra, så det handler om å gjøre folk bevisst når de er på reise, ta hensyn, sette så lite avtrykk som mulig, reise langt, men sjelden og være lenge borte når du først drar. Vi kan gjøre en del ting ved å bruke vår stemme.

Lars Hagen

Hvitserk er med på å sette standarder i reisebransjen. Det er viktig og tilfredsstillende å kunne gjøre en forskjell. I Nepal har Hvitserk fulgt og gitt støtte til en guide som har etablert et selskap som lokal arrangør med rettferdige betingelser for de ansatte.

I 2015 ble Nepal rammet av det det kraftigste jordskjelvet i landet på 80 år. Over 8500 mennesker omkom. Hvitserk var aktive i arbeidet med gjenoppbyggingen – og jobbet for å øke bevisstheten rundt behovet for både nødhjelp og hjelp i arbeidet med å få samfunnet til å fungere igjen.

I dag – wow, hva skal vi si? Hvitserk har turer til 60 land, 60 guider og over 2000 gjester hvert år. Hvitserk har hele veien ønsket å være noe mer enn en turoperatør. Derfor engasjerer vi oss i skolebygging i Nepal, er med og finansierer viltkorridorer i Masai Mara i Kenya og utvikler Nasjonale turiststier i Norge. Det er en måte reiselysten vår kan bidra til positiv utvikling.

Trygve Sunde Kolderup

Siden 2011 har gjestene hatt mulighet til å bidra med 10,- per turdag til ulike bistandsprosjekter – først og fremst i Kenya og Nepal. Høsten 2013 gikk selskapet et steg lengre og opprettet Stiftelsen Varde. Stiftelsen drives i regi av Norrøna Hvitserk og har de siste årene gitt mellom 100.000 og 200.000 kroner pr år til ulike bistandsprosjekter.

Litt av kluet er å ha pålitelige leverandører der ute. Det er uhyre viktig å hele tiden kvalitetssikre produktet. Er ikke underleverandøren bra nok, må vi hjelpe dem videre.

Lars Hagen

I 2012 slipper Hvitserk reisenyheten: Destinasjon ukjent. Ideen er som følger: Du bestiller og betaler, men vet ikke hvor du skal reise. Du bare møter opp på flyplassen og satser på at det blir en fin tur, uansett. Det krever mye av et selskaps troverdighet å kunne gjennomføre et slikt opplegg. Er det noen som tør? Den første turen ble utsolgt på under én time, og offentliggjøringen av det første turmålet ble sendt live på TV2s God morgen Norge. Turen gikk til Oman. Siden har dette vært et årlig opplegg. Hittil har destinasjonen vært Panama, Japan, og Columbia.

Hva vi vil med Hvitserk? Vi vil jo bare at folk skal se verden. Oppleve, aktivitet, iaktta, bevege seg i andres natur, kultur. Møte mennesker og lytte til historiene deres, trekke inn luktene, fryde seg over smakene. Reisen er en del av livet vårt – bli beveget, utfordret, rørt, reflektert, sliten, glad, beruset, lykkelig – Hvitserk ønsker gjennom turene sine å gi deg alt dette.

Rasmus Ramstad

I 2017 blir Hvitserk of Norway etablert. Selskapet skal drive med innkommende turisme. Tanken er å ta utlendinger til Norge på den type turer Hvitserk arrangerer i utlandet. Ved å åpne et tilbud for internasjonale turister, vil selskapet styrke synligheten til merkevaren Hvitserk betydelig. Ny og fin måte å fange opp nye kunder. En av medeierene i det nye selskapet var Norrøna Sport, som siden 1929 har vært ledende innen utvikling av slitesterke turplagg og utstyr. Synergiene var optimale for et samarbeid og i 2019 ble Norrøna Sport majoritetsaksjonær, og selskapet ble døpt om til Norrøna Hvitserk Adventure AS.

Alle Hvitserkere; drivere og guider – er eventyrere med bred erfaring og kunnskap. De har oppdagerånden intakt, er ekstremt glad i natur og mennesker, de jakter på nye inntrykk, nye smaker, nye kulturer, nye ting å tenke på, glede seg over. De vil utvikle seg, både åndelig og fysisk, gjennom reisen, rett og slett. Hvitserkerne er et mannskap av entusiaster med et snev av galskap.

Marit Vidnes

Etter 2 år med fullstendig nedstenging av utenlandsvirksomheten under pandemien kunne vi endelig arrangere vår første tur igjen i mars 2022. I mellomtiden hadde Lars & Co grublet på tanken om å overlate roret til nye eiere. Sommeren 2022 ble dermed Hvitserk & Eventyrreiser kjøpt opp av Norrøna Sport, og en nye epoke er i gang.

2022 viste at mennesker fortsatt er nysgjerrige på Norge og verden. Vi er mer entusiastiske enn noen gang, og klare for å vise deg alle eventyrene som venter der ute.

Om det reisende mennesket har forandret seg de siste 40 åra? Folk er overraskende like, ting har forandret seg mindre enn man skulle to. Vi er veldig heldige – nordmenn er så flinke på tur – de vet at det er slit, ikke bare egoer som er ute og flyr – finner ikke bedre turkamerater enn nordmenn. Sånn er det fortsatt –– skulle tro de ble mer individualistiske og ego i takt med rikdommen, men slik er det ikke.

Lars Hagen