03.16.2026
Nordkalotten har etablert seg til å bli en ny klassisk ekspedisjon i vår turportefølje, og i år kan du følge Lars, Marianne, Jan Morten, Håvard, Trine, Kari-Janne, Olga, Sergey og Anne her. De drar på eventyr 18. mars. NB: Dagboken vil ikke bli oppdatert hver dag. Er det helg kan det også bli mandag før vi oppdaterer.
14.04.26 - Øyeblikkene
Hvordan måler man en tur? Antall kilometer? Antall dager? Antall økter på ski? 500 kilometer er langt. 25 dager på ski er lenge. 200 økter på ski er mange. Men er det målestokk på en tur? Jeg tenker at den måles i øyeblikk..
Naturen, selvfølgelig:
Det første blikket inn på Nammatj.
Når solen åpner Rapadalen.
De åpne elvene.
Kratt.
Utsikten fra toppen av Mørdarbakken.
Nijak og Akka-massivet.
Nullsikt og storm.
Tornetrask, viddene mot Finland, Baras og ikke minst alle dyr og spor.
Men like viktig er de øyeblikkene som ikke bare handler om natur, men de som skapes av menneskene som er med. Øyeblikket når kratting blir en lek og galgenhumor er medisin.
Når mørdarbakken er lætt!
Når det er, sitat Trine: «jævlig morro å dra pulkene» opp lodrette bakker mot Kisurisstugorna.
Når vi får lære tegnspråk.
Øyeblikket ei høne pakkes ned.
Hver gang Olga sier «dette er så fantastisk, altså».
Øyeblikket Kenneth kommer kjørende på scooteren sin.
Hver gang noen hjelper en turvenn.
Øyeblikket når teltene kommer opp på et kvarter i full storm.
Når laget fungerer like bra i full storm som i strålende sol.
Når du våkner opp hver dag til nye drømmer.
Når teltlaget blir «gutta».
Når Håvard graver den 24 doen på turen og alle de foregående.
Øyeblikket du vet at du ikke er på jobb, men bare på tur og du innser at dette blir en veldig bra tur. Når det alltid er et smil og en rapp kommentar. Øyeblikket du kommer på det komplette fraværet av sure miner. Når glidemiddel til teltglidelås kommer frem fra pulken til Jan Håvard og du tenker: hva i h…finnes av andre ting i den pulken?!
Når du sitter ved bålet med utsikt mot Baras.
Når teltlaget blir «gutta».
Når quis leveres av Mr. Sarek (Sergey).
Når ankerdrammen inntas.
Når det er latter i teltene, til og med etter klokken 8.
Når ni personer sitter midt på fjellet med varme kluter og ansiktsmaske.
Når hovedlevering skjer i full storm.
Øyeblikket du forstår at mennesker trumfer vær, vind og antall kilo i pulken. Når du får verdens beste votter, ny skje og Daimkake på bursdagen din. Når du har verdens best co-guide. Øyeblikket når Anne sitter ved snøvarden til Håvard med det samiske flagget og gliser mot sola.
Når det felles en tåre mot turens slutt.
Når det er Restefest på Rognli.
Øyeblikket du tenker: Har vi laget turen for lett, men innser at det er folka rundt deg som får det til å virke slik. Når du ønsker at turen varte lenger. Når folkene og naturen overskygger antall kilometer, antall dager og det å komme i mål. Når øyeblikkene teller. Da er det en bra tur.
Takk for latteren.
Takk for smilene.
Takk for galgenhumoren.
Takk for tålmodigheten.
Takk for hjelpsomheten.
Takk for stå-på-viljen.
Takk for initiativene.
Takk for turen!
- Lars Mausethagen, hovedguide på Nordkalotten 2026
13.04.26 - Fremme!
Hele gjengen er vel fremme på Rognli i Signaldalen. Her camper de til i morgen, før en busstur til Tromsø og en velfortjent dusj venter.
12.04.26 - Mot Signaldalen
Etter en lang aften på Treriksrøysa satte vi på oss skiene for nest siste gang og satte nesa mot Signaldalen hvor turen avsluttes. Turen går ubønnhørlig mot slutten. De ubekymrede dagene på skiene med pulken på slep telles ned. Igjen fikk vi en fantastisk dag. Værgudene har virkelig vært på vår side siden vi entret Finland. Strålende sol, minusgrader og nesten ingen vind. Vi campet rett nedenfor Ghappohytta, nesten ved toppen av Signaldalen hvor vi går ned i morgen.
Marianne gravde en sittesofa av beste kvalitet og der satt vi til sola atter gikk ned over fjellene. Trine og Kaja overrasket med varme ansiktskluter og ansiktsmasker til hele gjengen. Det er vel ikke til å stikke under en stol at en vask og litt fuktighet kom godt med😀 De toppet det hele med en quiz til gutta!
11.04.26 - Til Treriksrøysa!
Oppsummering av dagen: FOR. EN. DAG!
Etter en lazy morning med speilegg, brød, juice, yoghurt og frukt fortsatte vi på skarefløre mot Treriksrøysa, grensen mellom Norge, Sverige og Finland. Vi campet selvfølgelig på norsk side! I et fantastisk solskinn med utsikt mot de norske fjell gravde vi oss en snøsofa. Og der satt vi. I timesvis. Når solen gikk ned kom bålet i gang og vi fortsatte noen timer til. Helt NYDELIG!
Vi fikk til slutt somlet oss i seng. Marianne, Trine og Jan Morten rullet ut soveposen under åpen himmel. I natt fikk vi også skikkelig med kuldegrader. Det har vi savnet underveis.
BEDRE. BLIR. DET. IKKE!
10.04.26 - Inn i Kilpis!
For en dag det ble! I Strålende sol fra skyfri himmel satte vi av gårde en langspurt mot Kilpis. Alle har smilt fra øre til øre hele veien inn. Vi har brukt opp det som var igjen av solkrem og midt på dagen gikk klærne og det ble gått i strømpebukser, bare overkropper og skjørt. Det er ikke mange slike dager i løpet av et turliv! Vel fremme i Kilpis brukte vi litt tid på å knote rundt for å finne veien utenom bare veier. Til slutt og ble vi belønnet med en hytte, tur på restaurant og en kald øl! Det smakte med burgere, reinsdyrkebab og pizza! Digg! I morgen blir det en lazy morning med egg og bacon og sen avgang fra Kilpis til Treriksrøysa. Vi ligger godt i rute for å rekke planen med uthenting i enden av Signaldalen tirsdag morgen.
Alle hilser fra et fantastisk, solfylt Finland.
07. - 08.04.26 - På viddene mot Finland!
Etter turen østover Torneträsk har vi nå for alvor satt nesa nordover igjen. Etter noen durabelige kneiker er vi nå oppe på de store vidder med godt fart mot Finland. Lyset er fantastisk, fjellene som malerier. Det er øde, det er goldt, men utrolig vakkert.
Ned mot Rostajavri tok vinden oss igjen. Kuling, med storm i kastene. Men som «vanlig» medvind! Med armene til siden seilte vi ned mot Rostajavri hvor vi nå ligger. Vi ligger foreløpig godt an med kilometer i banken , så hvis ikke noe uforutsett skulle dukke opp har vi en god plan de siste dagene.
Dag 20 på tur ble avsluttet på sedvanlig vis med samling i teltet, planlegging av neste dag, tull og fjas. Olga og Sergei overrasket med Olgas spesiallagde barer fulle av godsaker akkompagnert at Løiten Ruraquavit og Sergei kjørte Quiz om landene vi er innom på turen. Gøy!
I morgen går vi mot skogene rundt Kilpis.
06.04.26 - Torneträsk er krysset!
Etter to dager på isen fra Abisko og østover har vi nå krysset Torneträsk. Ca 4 mil på speilholke med litt styresnø av og til. Man får en litt merkelig gange etter mange timer med litt anspent skigåing. Men null problem for denne gjengen!
Nå har vi satt nesen rett mot nord. Vi tenker å bruke ca 5 dager til Kilpisjärvi via Rostajärvi. Etter snart 20 dager på tur kjenner man at forbrenningen går for fullt. Alt av mat og godis går ned på høykant! Men vi har fortsatt pulkene fulle.
Vi er nå kommet på et scooterspor som fører oss nordover. Uten scooterne ville det blitt en beinhard marsj med snø til hoftene. Så vi er glade i scootervennene våre som av og til farer forbi.
Alle er i stålform og ser frem mot den siste uken med pulkren på slep i et landskap som går over fra fjell til vidde.
05.04.26 - Dag to over Torneträsk
Det tar sin tid å forsere Tornetresk. Bedre snøforhold i dag. Lett å gå. Stor forbedring fra klinkisføret i går, som tok hardt på ankler og tåballer. Kilometerne gikk unna; hele 24 km på syv økter.
Det kan være utfordrende å finne teltplass når det er lite snø, men i dag krysset vi over til sørsiden av vannet fordi det så bedre ut der. Der det åpenbarte seg en super plass! Lars disket opp med pølser i brød og ketsjup i utedørssofaen. Det falt i smak! Nydelig kveld med solnedgang ute.
Vi har det bra alle sammen, vi trives på tur og har ingen problemer. Og vi sover i snitt 9-10 timer hver natt. En etter hvert ganske uthvilt gjeng som går i retning Treriksgrensa og Norge. Vi setter pris på det vi passerer av kulturminner og spor av dyr og mennesker. Mange skuterekjørere stopper og slår av en prat. Veldig hyggelige menneskemøter. I morgen skal vi «på land» og bevege oss nordvestover igjen.
04.04.26 - Fulle pulker over Torneträsk!
Etter et døgn i Abisko har vi nå stappet pulkene fulle av godsaker fra Godisfabrikken og lagt avgående over Tornetrãsk. Innsjøen er ca fem mil lang og vi skal gå fire av de. Dagen største utfordring var å komme seg ned bakkene fra STF turiststasjon og ut på vannet. Labre snøforhold gjør det veldig isete og vi seilte ned bakkene på den måten som var tryggest. Stort sett på rompa. Et par som ruslet forbi fikk seg en god latter. Men alle kom seg ned, hele, i fin form og med godt humør.
Veldig lite snø også over vannet, nærmest isholke i starten, så vi tok det pent og rolig. Nå er vi kommet oss over på nordsiden av vannet hvor forholdene er bedre.
Tross Bambitakter kom vi oss godt over 20 kilometer avgjorde.
Lars hadde bursdag og det ble feiret i lunsjen når Marianne serverte Daimkake! Gaver fikk han også: ny og fin spiseskje i tre og hjemmestrikkede ullvotter i beste kvalitet fra Kaja. Blir ikke bedre!
I morgen fortsetter turen videre østover over vannet før vi dreier nordover mot Rostajavri og ettervert Kilpis.
03.04.26 - Ankommet Abisko
Til vanlig starter vi aldri før klokken 10. Da får vi litt varme i teltet og tid til en god frokost før dagens dont med skigåing begynner. Vanligvis ligger vi rundt åtte timer med ski på beina. I dag slo vi på stortromma og startet en time tidligere.
Nøyaktig klokken 9 rullet vi inn i Abisko nasjonalpark ned mot Abisko. Abisko er et yndet utfartssted og vi traff mange hyggelige folk på veien. "Hva er det?" er det vanligste spørsmålet når de ser beddingene vi har på pulkene.
I særdeles isete løyper kom vi oss ned til Abisko og fikk sikret oss de to siste rommene i herberget på STF Abisko. I kveld har vi dusjet og spist en bedre middag på restaurant. Vi har til og med nytt en øl i påskesola! Den smakte etter de siste dagers blåsbortvær.
Det er mildt på Nordkalotten i år med veldig lite snø, så vi var spente på isforholdene langs Tornetrask. Isen er sikker, 80 til 90 cm, men det er lite snø på toppen, så det er fare for et Bambi on Ice-show i morgen når vi legger ut på siste etappe mot Trømsø. Vi har konsultert lokale krefter, lagt en plan og i morgen setter vi av gårde. Planen er ca 8 dager over fine vidder til Kilpisjarvi før vi runder av med et par dager til planlagt hentepunkt via Treriksrøysa.
Men før det: et sted mellom 200 og 250 kilometer til på skiene. Vi gleder oss til fortsettelsen😀
02.04.26
Etter en dag i full storm fortsatte vinden å ule i det vi pakket sammen teltet og satte kursen for videre mot nord. Heldigvis kom vinden fortsatt bakfra og vi seilte avgårde i en heidundrande fart.
Etter en god pause på Allesjaurestuene hvor vi kom inn i full storm fortsatte vi videre over Allesjaure. Planen for dagen var å komme oss ned fra fjellet og ned i skogen ved Abisko nasjonalpark slik at vi skulle rekke inn til Abisko dagen etter. Det greide vi med glans! Ny rekord på en dag med 30 kilometer på 7 økter.
Det er ikke lov å campe i selve nasjonalparken, så vi satte camp rett utenfor. En godt kjørt gjeng krøp ned i posene klare for siste dag på etappe to til Abisko
01.04.26 - Dag 13 på tur
I dag er vi bikket halvveis på turen vår gjennom Nordkalotten. Og det ble en skikkelig vindfull dag med kuling og storm i kastene. Heldigvis kom vinden bakfra så vi har hatt god progresjon med 20 km til tross for uværet.
Vi slo opp et telt i lunsjen. Det er viktig å få i seg mat og drikke når vinden uler og da var det godt med en halvtimes lunsj «innendørs». Vi har navigert utenfor Kungsleden og gått litt innom Norge på veien under dagens etappe. Ingen tydelig grense, men vi passerte en grensestein.
Navigeringen var tidvis utfordrende pga dårlig sikt, men vi fulgte vannene og traff på Kungsleden da vi gikk i camp. Krevende teltoppsett i vinden, men vi gikk sammen fire og fire på hvert telt og fikk dem opp rimelig kjapt. Vi regner med å være i Abisko i overmorgen.
30.-31.03.2026 - Mot Abisko
Da er vi igjen kommet oss på skiene og har satt nesen mot Abisko. Denne etappen er ca 120 kilometer. Første etappe starter med en Scootertur fra Ritsem til Sitasjaure!
Kenneth, en lokal reindriver tok turen og fraktet oss ut. Gøy! Av Kenneth fikk vi også en innføring i reindrivernes utfordringer med skiftende klima.
Etappen fra Sitasjaure til Hukejaure er den etappen med flest høydemeter på turen. Allikevel gjorde vi 20 kilometer i godt driv. Nå er vi også på turen høyeste punkt nesten 1000 meter over havet.
Det er spådd uvær i løpet av natten så nå har vi sikret teltene ekstra godt, krøpet godt ned i soveposene og gjort klar for en natt med vind.
God natt!
27.-29.03.2026 - Vi er gjennom Sarek!
Det var en opplevelse! Fra start i plussgrader og regn til fantastiske solfylte dager med mektige fjell på alle kanter.
Sarek er noe eget, skal du inn her må du ha alt med deg og være selvforsynt. Her er det ingen turisthytter og ingen scooterkjøring. Til gjengjeld har vi fått øredøvende stillhet, silkeføre, tåke, vind, snøvær og alt som hører med på en skikkelig skitur. Dyrelivet er rikt. Vi har sett hundrevis av ryper, rein, elg, hare og ferske spor av jerv.
Gjengen er strålende og skjærer gjennom terrenget som pulkmaskiner. Litt knirk i noen rygger og bein, men ikke noe som en ti-minutters tøyeøkt på morgenen ikke kan løse.
Nå er vi ankommet Ritsem i sol og har nytt Akkamassivet med en Nordlands Guld. I massivet finner man de høyeste toppene i Sarek. Vi har sittet på stoler, spist som siviliserte mennesker med kniv og gaffel og oppført oss pent. Heldigvis er det ut i terrenget igjen i morgen. Nå har vi proviantert, fyllt opp pulkene og setter nesen mot neste stopp som er Abisko. Der planlegger vi å være om 6-7 dager. Vi starter dagen i morgen med en scootertur til Sitasjaure, der er det på med skiene og videre mot nord!
26.03.26 - Sarek
Været skifter brått og hele tiden i Sarek. Sol en dag, tett tåke og vind rett i mot dagen etter. Vi byttet på å gå i front for å orientere og jobbet oss gjennom våre sedvanlige 7 økter på skiene. En skikkelig jobbedag! Gode og slitne krabber vi ned i posen .
I morgen er det spådd lettere vær og vi håper på god sikt for da kan vi få en titt inn i det høyeste massivet i Sarek, nemlig Acha-massivet.
Vi gleder oss!
25.03.26 - Tett tåke på dag 6
Etter tett tåke gjennom Rapadalen lyste solen i Mørdarbakken og inn i fjellet. Mørdarbakken kan være seig, men viste seg å være null problem.
En times tid og vi var oppe i et fantastisk terreng med høye fjell på absolutt alle kanter. Været var så bra at vi til og med innvilger oss selv en Halvtimes lunsj i sola mot de vanlige 20😀
24.03.26 - Rapadalen
Turen opp Rapadalen startet ut i regnvær og tåke. Dagen serverte bæring av pulker, kratting, råker, isbruer og åpne elver. Totalt kom vi oss 8 kilometer på 7 timer. Men nå er de største hindringene unnagjort.
Neste dag våknet vi til blå himmel, sol og silkeføre som fulgte oss godt inn i Rapadalen hvor vi nå ligger, i hjertet av Sarek, omgitt av fantastiske fjell på alle kanter. Vi har sett hundrevis av ryper, jervespor og revespor og et åsted hvor to eller flere av disse dyra har hatt en batalje.
Den femte dagen ble avsluttet med quiz fra Sergei og Olga og Annes sjokoladekake!
Alle har det fint og hilser kjente og kjære!
21. - 23.03.26 - Inn i Sarek
Mildværet fortsetter og vi har hatt godt gammeldags drittvær de to siste dagene med regn og sludd. Men gjengen ruller på og vi fortsetter å gjøre fin fart innover mot Sarek. På den tredje dagen entret vi nasjonalparken og nå starter vi ferden oppover Rapadalen! Det blir en spennende oppgave i det våte været langs elvene. Dag tre ble avsluttet med Kajas sjokoladekake. Den smakte himmelsk!
20.03.26 Endelig i gang!
Etter to dager med pakking og organisering lastet vi endelig inn på bussen til Jan fra Hørvalls bussruter som skulle ta oss sørover til turens startpunkt, Kvikkjokk. For den den interesserte så betyr Kvikkjokk stri elv.
Nå er turen endelig i gang! Tyngdekraften dro hardt i pulkene i noen bratte kneiker ut fra Kvikkjokk. Men lekende lett kom vi oss opp og nå har vi satt turens første camp.
Foreløpig er det uvanlig mildt til Sarek å være. Så langt har det ligget på plussiden. Vi håper på litt flere kuldegrader etter hvert som vi beveger oss opp i høyden.
Første dagen gikk vi 5 rolige økter og ca 12 kilometer for å få kroppen til å skjønne hva den skal være med på i ukene som kommer. Så øker vi gradvis antallet timer på skiene de neste dagene.
18.-19.03.26 Avreise
Kiruna!
Klokken 0700 onsdag møtte vi opp på Gardemoen. Turklare og morgenfriske😀 To små svipptur senere med fly via Stockholm landet vi i Kiruna og dundret rett i gang med å handle til turen.
I løpet av de to siste dagene har vi tømt byen for sjokolade, nøtter, smågodt, tørket frukt, dopapir og alt annet vi trenger. Vi pakker forsyninger for turens første etappe til Ritsem som er ca 160 kilometer gjennom gjennom gjennom fantastiske og Majestetiske fjell i Sarek. Alt er pakket sirlig ned i poser og sekker, klart til å fortæres på vår vei. Matsjokk er et høyfrekvent ord når vi ser mengdene av mat som som har forsvunnet ned i pulkene.
I morgen skal vi, ENDELIG, etter et halvt år med forberedelser, sette beina i bindingene og rusle pent og rolig inn i Sarek hvor fantastisk natur venter oss. Men først en busstur på ca 4 timer sørover til Kvikkjokk som er turens startpunkt. Første etappe et 10 til 12 dager gjennom Sarek til Ritsem. Pulkene er veid inn rundt 50 kilo hvorav omtrent halvparten er smågodt😀
Nå har vi for siste gang på lenge sittet på stoler, spist med kniv og gaffel.
Nå venter teltlivet!
