03.13.2024
Nordkalotten har etablert seg til å bli en ny klassisk ekspedisjon i vår turportefølje, og i år kan du følge Lars, Eva, Ingvild og Kristin her. De drar på eventyr 13. mars. NB: Dagboken vil ikke bli oppdatert hver dag. Er det helg kan det også bli mandag før vi oppdaterer.
9.4.24. Veis ende (Tromsø)
Da er vi ved veis ende. Turen går med et brak inn i historien. Etter to dagers marsj fra Kilpis innom Treriksrøysa, forbi Ghappohytta og ned Parasdalen til Rognli tok vi våre siste stavtak. En time ble vi sittende på pulkene og mimre om hva vi har vært med på med en aldri så liten turblues i kroppen.
Det har vært en fantastisk tur. I alt slags vær og alt slags terreng har vi gått, trukket, svettet, bannet, ledd til krampa har tatt oss, frosset og vært altfor varme. Vi har stirret på stjernene, nordlyset, sola og måpet over fantastiske fjell. Vi har hatt vær av alle slag; sol, snø, storm, tåke, kuldegrader på 30-tallet og varmegrader. Heldigvis har vi sluppet regnet.
Nærmere 200 timer har vi hatt med skiene på beina. Det er ikke for hvermansen. Men denne buketten av damer med stål i ben, armer og ikke minst hodet har fått det til å se lett ut. Maskineriet har rullet og gått, nærmest helt uten rusk. Det er ikke vanlig. Alltid har det vært hjelp å få, alltid et smil, aldri en sur mine, alltid latter. Noen nye gloser har sett dagens lys når pulkene har villet en annen retning enn vår. De tar vi med oss til nye turer.
Tusen takk for turen Eva, Kristin og Ingvild. Varme, morsomme, hyggelige, kloke, snille og kvikke damer og pulkmaskiner. It has been an honour!
Lars
8.4.24. Framme!
Da tikket det akkurat inn en melding fra Lars om at gjengen er framme ved målet.
Gratulerer med vel gjennomført tur alle sammen!
6.5.24. Barnebursdag og Kilpis!
Fra fantastiske vidder har vi nå gått ned i terrenget og nærmer oss med stormskritt Kilpis. I storm, men heldigvis med vind bakfra droppet vi 200 meter fra de høye vidder og ned i skogene som omgir terrenget rundt Kilpis.
Skog er lik ved og i skogene sør for Kilpis fikk vi skikkelig fyr på bålet. Når Lars (49) får velge egen bursdag blir det fire grillpølser til hver og Dumle til dessert. Samen og søringen spiser mye, sier lite og er fortsatt sultne når de legger seg. Men like blide, for i morgen er det en ny dag!
I de sene nattetimer (halv ti) grillet vi pølser og stirret inn i flammene. Morgenen etter dundret vi inn til Kilpisjavri hvor vi nå befinner oss. Vi har spist reinsdyrsburger, drukket dyr rødvin og slurpet i oss kaffost.
I morgen starter vi på siste etappe mot Treriksrøysa. Treriksrøysa er steder hvor Norge, Finland og Sverige møtes. Het er vi lengst nord i Sverige og lengst vest i Finland.
Dagene på tur går mot slutten og vi reflekterer rundt alle dagene vi har hatt på tur og at de bekymringsløse dagene med ski, spising, soving og fantastisk natur går måt slutten. Og igjen: sooool!
Ingvild hilser til Alla og Geir i Ålesund.
4.4.24. Kulde og voksenbursdag!
Lars prøvde så godt han kunne å la 49-årsdagen gå under radaren. Det skulle raskt vise seg å fungere dårlig. «Gratulerer med dagen» allerede på senga akkompagnert av kakaospesial og kornmo av Eva med brunost beviste at den planen gikk skeis.
Dagen forøvrig var strålende! 15 minus, ikke en sky på himmelen og 7 fine timer ruslende mot nord med smilene på lur.
Kvelden skulle bringe med seg en fantastisk voksenbursdag. Det ble servert Kalbach med trøffel og 12 måneder gammel manchego. Det hele ble servert med salami picante og pepper/chili pølse samt en frekk, nedkjølt rødvin fra kontinentet. Desserten var påskemarsipan fra Bislet servert på Ingvilds pute(ubrukt). Alt medbrakt fra Bislet, Stovner og Kiruna og trukket hele veien i pulk fra Kvikkjokk. Krone hører selvfølgelig med til enhver bursdagsfeiring.
Bursdagsnatten ble en kald natt. Det droppet under 30 og varmeflasker kom godt med i soveposene
2.4.24. 20 dager på tur
De tre siste dagene, etter at vi rundet Tornetræsk har vi startet på de siste kilometerne mot nord. Vi tenker å svinge innom Kilpis før den siste etappen til Treriksrøysa og ned Parasdalen hvor vi blir hentet tirsdag 8.
De siste dagene har vært preget av gode motbakker og temperaturer langt ned på det blå. Belønningen for kaldt vær er fantastisk utsikt og vakkert lys på kveldene.
Vi har nå vært ute i 20 dager og i går så vi igjen fedrelandet/moderlandet hvor Dividalen ligger i all sik prakt.
Forbrenningen går for fullt hos alle mann og det hallusineres om mat i og mellom pausene. Planleggingen av hva som blir det første måltidet når vi kommer hjem er allerede i gang. Bortsett fra lysten på noe godt å tygge i har alle sammen det tipp topp!
1.4.24. En vanlig dag på kontoret
Stort sett går en vanlig dag på jobben som følger:
- 07:00: Første alarm går hos samen og søringen (Ingvild og Kristin). Ca et kvarter senere står trønderen (Eva) opp. Hun har da vært våken en stund allerede.
- 07:30 våkner endelig hedmarkingen(Lars)
Søringen og samen kommuniserer med blikk og grynt frem til klokka - 09:00, mens trønderen våkner med fulladede batterier og mye på hjertet.
Kaffe, frokost(grøt), koking av 4x3 liter vann, riving av leir og nedgraving av latrine tar et par timer.
Før avmarsj er det innført obligatorisk yoga og bønner til værgudene. - Klokka 10:00, senest, er vi i selen og klare for dagens økt som jevnt over er 7 timer foran pulken i fantastisk terreng.
- Standard rutine er 50 minutter marsj og 10 minutter pause bestående av en deilig blanding av nøtter, sjokolade, knuste kjeks og alt annet vi kan finne i pulken.
- Midt på dagen har vi en ekstra pause på 20 minutter.
- Vel inne i camp tar det ca. en time før alle primuser går og vannet er kokt.
- Hver dag er det felles middag med gjennomgang av dagen som har gått og planlegging av neste. Og selvfølgelig quiz og skitpreik.
- Middagen består av de nydeligste retter fra Real Turmat med bøtter og spann av smør og ost.
- Under fellesmiddagen blir trønderen mer og mer stille og lyset går 20:43.
- Da starter endelig festen hos samen og søringen som holder det gående i de sene nattetimer.
Og sånn går no dagen.
Lars hilser så mye til Erle som har bursdag 2. april!
Kristin gratulerer Mamsa og Bassan som har bursdag rundt om disse dager!!
30.3.24. Påskeegg, gågraut og Flaxvinnere!
Selveste påskeaften startet som seg hør og bør med skattejakt! Kristin hadde laget påskeegg som hun hadde gjemt rundt omkring på Abisko fjellstasjon. Eva fant, som seg hør og bør, egget først. Ingvild og Lars kom diltende etter. I påskeegget lå det Anton Berg, Flaxlodd og en liten støyt med cognac.
Eggene ble pakket i pulken og vi satte i mars over Tornetræsk. Alle dagens økter var pakket inn i en herlig gågraut: tåke, snø og stiv kuling rett i mot. Vi så kanskje en meter eller to foran oss.
Lystige og glade over å komme på skiene gikk vi våre vante 7 timer og startet dagens viktigste gjøremål: skraping av Flaxlodd. Og vi fikk ikke mindre enn to vinnere! Eva vant 30 kroner og Ingvild 600. Vi ble enige om å bruke de på noe gøy i Tromsø.
I morgen fortsetter marsjen østover over Tornetræsk og videre mot nord.
29.3.24. Godisfabriken ranet!
Etter spurten til Abisko har vi nå fylt lagrene. Vi har sittet ved bord og på stoler(!) og spist til den store gullmedaljen. Burgere, fries, løkringer og gedigen frokost.
Vi har «ranet» Godisfabriken! Fylt pulkene til randen med mat og godis! Det er tross alt påske😀🐣
Etter nesten et døgn i ro begynner det å krible i beina igjen. Det er er godt tegn på at siste etappe er under oppseiling. I dag starter vi friskt østover over Tornetræsk, nesten tre mil på vann før vi igjen vender nesen mot nord, Treriksrøysa og til slutt hjem til Norge. Foreløpig ligger vi godt i rute så får vi se hva værgudene har å by på i siste etappe.
God påske!
28.3.24. Race til Abisko
Etter omtrent ti timer med søvn(!), våknet vi uthvilte og fornøyde etter en middag med både cola og Kristins quiz. Et av dagens høydepunkter! Kristin har med seg 25 quizer, en for hver dag på tur. Dagen starter over Allesjaure i gnistrende føre. Et lite dryss av snø hadde i løpet av natten gjort vannet til et silketeppe. På dette teppet av snø gliste vi til høyre, venstre og sendte takksigelser til værgudene.
Denne dagen hadde vi planlagt 7 økter i selen. Det ble nærmere 10. Teltrestriksjoner i Abiskos nasjonalpark hvor vi hadde tenkt å campe gjorde at vi måtte tenke nytt. I denne gruppen går beslutningene raskt og etter ca 30 sekunders øyråd la vi på 15 kilometer og dundret inn til Abisko i de sene nattetimer.
27.3.24. Buckle up - vind og tåke!
Dagen startet som kvelden før sluttet. Sol og fint i en fantastisk høyfjellscamp nord for Allesjaure. Med utsikt til Tjektapasset og høye fjell på alle kanter startet vi nedfarten mot Allesjaurestugorna. Omtrent i det vi satte støvlene i bindingene kom vinden kastet på, tåka senket seg og vi så knapt våre egne skitupper. Men stille og rolig ruslet vi videre mot nord. En reinflokk på 30 dyr kom luntende forbi på vei ned dalen. Midt på dagen kom vi igjen inn på Kungsleden, den samme leden vi forlot for ca. 250 kilometer siden når vi svingte inn i Sarek. Kungsleden er en 450 kilometer vandringsvei som strekker seg mellom Hemavan i sør og Abisko i nord. Den er virkelig verdt et besøk!
Vår siste pause inntok vi på Allesjaurestugorna. Her fikk vi servert tyttebærsaft! Vi fikk også bidratt litt til STF, Den Svenske Turistforeningen, da to scooterlass med mat og cola ble kjørt inn. Vi løftet lass på lass med cola inn i hyttene og ble belønnet med en boks cola hver og en pakke parmesan! Glade og fornøyde tok vi siste økt og campet med Allesjaure som nærmeste nabo.
26.3.24. 84 Kjøttbullar
(Dag 11 og 12)
Vi våkner opp på Ritsem og reflekterer over gårsdagens middagsselskap.
Forrett: En pizza på deling
Hovedrett: 84 svenske kjøttboller i graddsås og 2 kilo potetmos.
Dessert 1: 12 kanelboller
Dessert 2: 1 pose ostepop på deling.
God var den!
Vi startet avgårde på morgenen. Johan plukket oss opp med scooteren og det bar avsted til Sitasjaure hvor vi satte i mars innover fjellene og nyter omgivelsene. På Hukasjaure passerer vi en stor reinflokk!
Neste dag satte vi turens foreløpige rekord i motbakke! Vi svetter og peser mens rypene satt og så rart på oss. En litt usikker værmelding gjør at vi fortsetter litt utover de 7 foreskrevne øktene for å komme forbi et litt ugreit terreng.
Endelig i camp må Ingvild og Kristin flytte camp to ganger, overvann i kuldegroper fungerer dårlig😀
I teltene serverer Lars kanelboller og nordlyset danser over teltene. God natt!
24.3.24. Første etappe gjennomført
Vi er ankommet Ritsem og med det er første etappe ferdig. Og for en etappe det ble! Vi har ruslet, slitt, svettet, dratt, klabbet, ledd og kost oss gjennom Sarek. For det meste i ordentlig godvær, men vi har også kjent på kreftene i en storm.
Sarek er er fantastisk område. Vi har gått gjennom skog og daler, over sjøer og langs elver. Hele tiden med fantastiske fjell på alle kanter. Det er alltid noe nytt å se, noe annet å hvile øynene på.
Men viktigst er folkene, det er de som gjør turen. Og denne lille gjengen er strålende. Alltid et smil, alltid en god historie, aldri noe klaging, alltid en hjelpende hånd og glede over alt vi får oppleve.
Nå har vi fylt pulkene med mat og bensin, nytt en bedre frokost med egg og brød. Nå bærer det videre mot Sitasjaure. En liten scootertur er i vente før vi igjen spenner på oss skiene og legger oss i draget med siktet rettet mot Abisko hvor vi håper å være om 6-7 dager avhengig av vær og føre.
Her kan dere nyte et lite bildegalleri fra første del av turen:
22.3.24. Full storm!
Etter å ruslet inn i solnedgangen og campet med utsikt til Achamassivet endret været seg fullstendig. Fra strålende sol og vindstille braket det løs! I løpet av kvelden og natten økte vinden til full storm. Den raste gjennom hele natten og forstyrret skjønnhetssøvnen til Ingvild.
Vinden fulgte oss hele veien ned til Kissurgisstogorna hvor vi nå ligger på en åpen vinterstuge og hvor Ingvild overrasket med reinsdyrhjerte og aquevit!
I morgen fortsetter marsjen mot Ritsem hvor vi etterfyller med mat før ferden fortsetter videre mot nord!
20.-21.3.24. Opp i høyfjellet
Vi startet med utvidet yoga før vi gikk løs på den beryktede Mørdarbakken. Vi er veldig sterke og klarte det på en og en halv økt. På toppen tok finværet midlertidig slutt, og etter 7 økter satte vi camp i 20 m/s i Guhkesvagge.
Under frokosten på dag 7 forsvant plutselig vinden og det ble en ny vakker dag! Vi ser Ahkkafjellet som har toppen i skyene mens vi suser avgårde! Den sterke vinden har blankskurt terrenget. Vi har allerede begynt å fantasere om god mat og alle ønsker seg en pølse i brød 😀
Ingvild hilser til Joao og Kristin hilser til Kristian, B og N! 😀
18.-19.3.24. Inn i hjertet av Sarek
De to siste dagene har vi jobbet oss oppover Rapadalen i et fantastisk vær. Påsken kom tidlig i år! Vi har trukket, dratt og svettet oss inn til Rovdyrstorget. Hjertet av Sarek. Naturopplevelse har stått i kø! Rypefest på alle hjørner, nordlys, høye fjell på alle kanter, solkrembonanza, klabbing og utrolige stjernehimmler. Vi har sovet godt. Lange dager foran pulken krever god søvn. Det tar vi på alvor 😃
Sovemattene krangler med pulkselene om hvem som skal få mest oppmerksomhet. Forøvrig har Eva nær-døden opplevelse hver kveld når dampsperrene til Lars skal av. Det lukter ikke bare Timotei og solsikke.
I dag stoppet vi ved en hilsen skrevet i snøen: Hei Lars! Det tenkte vi måtte være passende!
I morgen venter mørdarbakken! Ei skikkelig kneik som tar noen timer før vi entrer høyfjellet. Vi gleder oss til fortsettelse😀
16.-17.3.24. Inn i Sarek!
Vi våkner opp til strålende solskinn og vi fortsetter langs Kungsleden som leder oss inn i Sarek. Vi går seks økter, stille og rolig for å få kroppen til å skjønne hva som er på gang. Ingen gnagsår eller skader. Kveldens camp er med utsikt til Sarek. I løpet av natten tryner temperaturen ned til 25 grader og flere må nappe frem litt ekstra tøy fra sekker og bagger. I morgen fortsetter vi innover mot hjertet av Sarek!
Dag tre starter med Yoga! Kristin drar frem gamle kunster. God start på dagen før dagens 7 økter i selen i kupert terreng. Rundt lunsjtider svinger vi av Kungsleden og setter kursen inn i Rapadalen hvor vi camper rett i nærheten av Nammatj.
Ingvild hilser så mye til familien Kork!
Hilsen Ingvild og Kristin
15.3.24. Vi er i gang!
Dagene i den gamle gruvebyen Kiruna med pakking, organisering og et liv i sus og dus i er nå over og vi er endelig i gang!
Etter en firetimers busstur til Kvikkjokk Fjellstasjon knipset vi på oss pulkene og smatt skoene i bindingene. Det ble en brutal start ut fra Kvikkjokk hvor turen starter med noen gode kneiker. Av en eller annen grunn så virker tyngdekraften på pulken også. Med svette, smil og noen mindre pene gloser jobbet vi oss til toppen og landskapet flatet ut. Pent og rolig luntet vi videre mens vi skuet inn på de første toppene i Sarek nasjonalpark. I skumringen satte vi vår første camp og turen er endelig skikkelig i gang.
Til middagen overrasket Eva med utdeling av kobberkrus til hver og en. Med på kjøpet fulgte flytende saker fra Løten. Det ser ut til å bli en god tur😀
13.-14..3.24. Avreise
Etter en lang dag med reise er vi ankommet Kiruna!! Vi har tømt byen for sjokolade, nøtter, smågodt og og dopapir, pakket alt pent sammen i pulkene og er klar for avreise til Kvikkjokk. Da skal vi endelig, etter et halvt år med forberedelser, sette beina i bindingene og rusle pent og rolig inn i Sarek hvor majestetiske fjell og daler venter oss. Første etappe et 11 dager gjennom Sarek til Ritsem hvor etterforsyninger venter før turen fortsetter. Pulkene er veid inn rundt 50 kilo hvorav omtrent halvparten er smågodt😀
En strålende gjeng på tur! Humoren begynner allerede å bli dårlig og sjansene for at den bedrer seg er minimal. Dette blir bra!
I kveld venter det besøk i Kirunas skybar. Fantastisk utsikt over byen og en siste middag sittende oppreist med kniv og gaffel før sporkene og tørrforet overtar.