03.21.2021
I 2018 tok Lars med seg en liten gruppe for å utforske Nordkalotten, og vi lurte på om dette kunne bli en ny klassiker. Det synes gruppa i 2018 at den var, og etter 2 år med koronapause drar vi igjen ut på tur for å oppleve Nordkalottens villmark! Du kan følge Lars, Anne Britt, Anne, Arne, Kathrine, Lise og Åse Marit her. De drar på eventyr 24. mars. NB: Dagboken vil ikke bli oppdatert hver dag. Er det helg kan det også bli mandag før vi oppdaterer.
17.4.22. Turen var målet
Mål var ikke målet. Turen var. Å være underveis. Oppleve fjellene, dalene, skogene, sjøene og viddene var målet. Og de har vært fantastiske - fra høye fjell til dype daler, milelange vann, slake vidder og lune skoger. Terrenget har variert fra dag til dag og time til time
Å lære seg selv og seks andre personer å kjenne var målet. Samarbeide, hjelpe hverandre og trekke i samme retning. 24 dager på ski, 500 kilometer fra Sarek i sør til Treriksrøysa i nord. 170 økter i strålende solskinn, storm, medvind, motvind, regn, snø, pudder til knea, skareføre av beste kvalitet, tåke, whiteout, klabbeføre, påskeføre og spikerfeste. Vi har hatt alt.
Uavhengig av omgivelsene har toget dundret og gått nordover. Som en maskin. Vi har trukket pulkene gjennom og over alt slags terreng. Solbrune fjes, knukne teltstenger, sultne mager, gnagsår, hoste, madrasser uten luft, pulkvelt, magetrøbbel, streng kulde og sterk varme. Vi har til og med hatt mygg!
Men ingenting har stoppet oss. Latter, smil, samarbeid, galgenhumor, disiplin og stå-på-vilje er en vidundermedisin. Den hjelper mot alt. Og dosene har vært store. Fra morgen til kveld, alltid en latterkule, alltid et smil, alltid en dårlig vits og en utstrakt hånd til den som har kunnet trenge det der og da.
Og der viktigste til slutt; en tur er ikke en tur uten menneskene som lager den. Og denne gjengen kan lage tur! Anne, Kathrine, Lise, Arne, Anne Britt og Åse Marit; Dere er fantastiske! Takk for følget, takk for latterkulene, takk for smilene, takk for samarbeidet, takk for den ekstra vekten, takk for stå-på-viljen, takk for hjelpsomheten, takk for omtanken, takk for den ekstra dytten, takk for løsningsvilje, takk for gutsen, takk for snopet, takk for å sette andre først, takk for kransekakene, takk for likøren, takk for galgenhumoren, takk for tålmodigheten, takk for disiplinen, takk for punktligheten, takk for lunsjene i påskevær og de i full storm. Takk for at dere ble med. Takk for turen!
Nå er vi i mål og målet er nådd. Fulle av opplevelser vender vi nesen hjemover til kjente og kjære etter en strålende aften i Tromsø i kveld.
16.4.22. Påskeaften og Treriksrøysa
Påskeaften startet i rooooolige former. Vi sov så lenge vi orket, deretter var det felles lunsj klokka 11, les restefest i vår nygravde sofa hvor alle tok med seg litt fra sine etterhvert slunkne matposer. Så er det jo slik; er man på skitur så er man på skitur. En liten tur måtte vi jo ha, også på påskeaften. Så vi spente på oss skiene, lot pulkene stå og smatt over fjellet til Treriksrøysa og tilbake. En liten svipptur på i underkant av 30 kilometer. Treriksgrøysa ligger på grensen mellom Norge, Sverige og Finland.
I morgen er der siste etappe, vemodig men sant. Da spenner vi på oss skiene for siste gang og rusler til Ghappohytta og videre ned hvor vi blir hentet mandag morgen. Når sant skal sies blir det jo ikke heeeeelt ille med en dusj og kanskje en utepils i Tromsø heller.
15.4.22. Suksessfull avstikker
Langfredag våknet vi inne på vidda, rett sør for Rostajavri. Vi hadde tenkt oss til Kilpisjarvi, men i påsken tenkte vi at det kanskje var litt for mye scootertrafikk for vår smak. Vi la derfor om kursen og tok en avstikker "the scenic route" direkte til Pæltsastuen. Og for en avstikker det ble! På vår vei dukket det opp fantastiske fjell til høyre og venstre. Peltsan Bealcan er definitivt turens mest avbildede fjell og herved gruppens nasjonalfjell. Heeeeeele dagen foregikk som seg hør og bør i strålende påskevær!
14.4.22. Hvite vidder
Nord for Tornetræsk flater landskapet ut og lange slake vidder utfolder seg. I solskinn og påskevær som vi har hatt de siste dagen ser vi milevis nordover på viddene i påskevær! Vi har hatt høye fjell, dype daler, skoger, sjøer og vann. Nå er det viddene som står for tur til alle kanter. Distansene øker ettersom vi begynner å bli i bedre form, pulkene er lettere og dagene lengere. De siste dagene har vi ligget på mellom 8-9 økter om dagen. Midt på dagen har vi en lengre lunsjpause, av og til hele 30 minutter. Da trylles de lekreste lunsjer frem fra pulkene og kakaoen flyter. En vanlig dag på "jobben" består av 50 minutters gange etterfulgt av 10 minutters pause for å hive innpå litt sjokolade, nøtter og vann. Deretter dundrer toget videre over viddene mot nord og Treriksrøysa.
Tre uker på tur med pulken slepende bak kjennes på kroppene. Forbrenningen går på høygir og på tross av at vi spiser hele tiden er det nesten ikke mulig å få i seg nok mat. Anslagsvis forbrenner vi 7-8000 kalorier om dagen. Selv om sulten er stor er alle i form! Det trekkes og dras uten de store problemene. Så sommerkroppen 2022 er allerede i boks! I april! Og ikke minst: humøret er på topp!
På påskeaften planlegger vi lazy morning med brunsj klokka 11 og deretter en tur til Treriksøysa.
Goood påske til alle der hjemme!
12.4.22. Vuoskoyjavri
Ca 10 km oppover nord for Kattuvouma i østenden av Torneträsk ligger Vuoskoyjavri med et bittelite samfunn litt overraskende langt unna allfarvei. Her ligger en håndfull hus med akkurat passe avstand til naboen, idyllisk beliggende i en skråning mot sjø og fjelltopper så langt øyet rekker. Fjellbjørka ligger som en park rundt. Her passerte vi i fager kveldssol på en av de siste øktene våre i dag. Så fredelig vakkert. Kunne blitt her for evig. Men vi skal videre mot treriksrøysa. Herlig med litt påskevær og endelig oppe på fjellet igjen etter flere dagers trasking langs Torneträsk. Utrolig langt vann!
Glad påsk ønskes her fra teltet til Anne og Anne Britt.
11.4.22. Torneträsk
Idag tirsdag har vi fortsatt turen over Torneträsk. Heldigvis med vinden i ryggen da den var ganske heftig idag. Å gå på vann er ikke en favoritt, men det har gått utrolig bra! Vi gleder oss til å ut i terrenget igjen imorgen. Håper på flere minsugrader. 10 hadde vært fint!
Hilser alle!
Lise
10.4.22. Hotellfrokost
Våknet i Abisko idag og nøt verdens beste frokost! Nystekte vafler med rømme og jordbærsyltetøy var toppen! Målet nå er å forsere vannet Torneträsk med ca 3,5 mil. Og etter påfyll av mat og godt(!) på godisfabrikken la vi i vei. Vinden var med oss også idag. Etter 3. pause på isen snødde og blåste det kraftig. Men vi fortsatte målrettet videre med hodet bøyd til knærne.
Så hørtes glade stemmer fremme i rekka og et stykke blå himmel, sol og flotte fjell kom til syne. Humøret var på topp, fornøyde ruslet vi inn i solnedgangen til camp ☀️ Vi er en gjeng lett å glede!
8.-9.4.22. Storm og luksus
Torsdag startet vi i strålende solskinn og lett bris ned til Sitasjaurestugorna. Pause i påskesolen! Men så kom noen borti bryteren til tørketrommelen. I løpet av ti minutter forandret det seg fra sol til tåke, snø og whiteout. Vinden ble påsrkudd, og med opptil 25 meter per sekund i kastene midt i fleisen ble det en god dag på jobben. Men etter 8 økter fikk vi kjempet oss fra fjellet og ned mot Abiskojaure og lun bjørkeskog, Bjørkealleen som Anne navnga stedet. Godt slitne snublet vi i posene og det er ikke umulig at noen hørte oss snorke i Stockholm.
Kontrastene her oppe er store og skiftene raske. Slik er det også for oss. For på fredag, etter noen timer med deilig klabbeføre stod Abisko Stf for tur! Nærmest for et hotell å regne. Ren luksus! Nordlands Guld (det lokale ølet) smakte fortreffelig når vi snublet inn i resepsjonen. Vi toppet kvelden med med 3-retters middag. Reinsdyrsteik til hovedrett! Himmelsk! Helt mette blir vi jo aldri, så litt havregryn til nattmat er det alltid plass til : )
I morgen går turen til Godisfabrikken for påfyll av mat og ja, det er riktig; GODIS! Deretter setter vi kursen over vannet Tornetræsk. Tre til fire mil med det som kan se ut til å bli høye kneløft med all sneen som er kommet.
7.4.22. Kl 10:00 - Presis!
I dag våknet vi opp til mildvær med solgløtt! Vi ble tidlig ferdig med frokost og nedpakking så vi hadde tid til litt tøy og bøy før dagen dro i gang. Stiv og støl blir man jo etter 2 uker på ski. Klokken 10, presis som vanlig var vi i gang på skiene. Fra Vanasjjavri hadde vi mye stigning frem til lunsj, deretter bar det utover. Vi passerte en rekke vann og campet rett nord for Alesjaurestugorna med sikt rett opp i Tjektapasset, Kungsledens høyeste punkt.
Dalen vi gikk i dag var utrolig vakker. Brede, fine flater til med topper på alle kanter! Underveis har vi i dag sett to små grupper med rein. Rype har vi sett massevis av. De spretter frem fra høyre og venstre. Det er bra med alle, humøret er på topp og det hjelper at vi har god sikt og noe å hvile øynene på mens vi går.
Arne hilser familie og venner en riktig god påske! Vi talast!
6.4.22. Påskequiz
Etter seier i Lises førpåskeequiz var gutta på "Gottis-laget" - Arne og Lars - høyt oppe da vi 13 min før tiden la ut fra Sitasjaure. Været var rimelig bra etter nattens vindvær, og bedre ble det ut over dagen. Litt disig, men sol og gnistrende føre. Dette var dagen det gikk oppover. Lange, snorrette motbakker ble passert en etter en. I god flyt gikk vi 8 økter før vi satte opp teltene ved Vanasjarvi.
Etter de majestetiske fjellene i Sarek og det mektige Akkamassivet er fjellene på vår vei mot Abisko lavere og mindre ruvende, men like vakre.
Trette og mette er vi klare for å krype ned i soveposene og restituere for en ny fin dag på jobben.
Kathrine ønsker alle kjære og nære og mine herlige kollegaer i Mepex en riktig god påske!
5.4.22. Hviledag i Ritsem
Etter behørig feiring av Lars med lasagne, øl og kanelboller kom Åse Marit med sin turoverraskelse - kransekake med norske flagg! Etter utallige pulkvelt var den ikke like fager, men smaken var aldeles ikke forringet. Å få sove innendørs ei natt på Ritsem var en høydare, og da Lars disket opp med speilegg (2 per pers) og skinke var gjengen igjen restituert.
Det ble pakket og omfordelt frokoster og lunsjer for de neste 6 dagene frem til Abisko. Fuel ble fyllt på kannene. Anne fikk nytt liggeunderlag tilsendt fra Kiruna - tusen takk til Ingrid på kontoret! Så heretter får også Anne gode netter med søvn.
Åse Marit hilser til familie, venner og kollegaer. Spesielt hilser hun til Elizabeth og gratulerer så mye med 44-års dagen som feires i Jordan sammen med Jeppe og Andreas. Også Johanne og Jenny får en egen hilsen fra Mossa.
De neste 20 kilometerne til Sitasjaure, de eneste som scorer "litt kjedelig" på skalaen, tok vi med scooter! Kenneth het føreren, en herlig type!
Hilsen Åse Marit
4.4.22. Bursdag!
4.april ble det bursdags sang til vår flotte Guide Lars før han hadde kommet ut av teltet. Vi var alle glade for at dagen starter med sol og hvite fjell så langt vi kan se. Siden luften i madrassen til Anne forsvinner i løpet av natten var hun svært heldig og fikk lagt seg inn på Njerek stugu. Det ble heldigvis en varm natt etter noen kalde netter, så utfordringen blir å få ordnet madrassen, men det meste ordner seg på denne turen. Så gikk ferden videre mot Akkastugorna. Først krysset vi Kutjaure, med kurs mot reingjerde på andre siden av sjøen. Ved reingjerde startet et flott scooterspor, så vi hadde god fremdrift frem til Akkastugorna. Kun rypekull forstyrret oss på denne strekningen. Siden fremdriften var utrolig god for alle, bestemte vi oss for å krysse Akkajaure og nå frem til Ritsem i dag. Her på Ritsem blir det middag inne, og vi har alle dusjet. Luksus! Nå gleder vi oss til fortsettelsen!
3.4.22. Team Work
Nå forlater vi Sarek for denne gang. Et fantastisk variert fjellområde med sine høye fjell og lange daler. Vi har hatt strålende sol, storm, tett tåke, temperaturer nede på 20-tallet, motvind, medvind, vind fra høyre og venstre. Vi har vasset i snø til knærne og hatt skareføre av beste kvalitet. Pulker har veltet og rullet, vi har dyttet og dratt, bannet og ledd, hatt gnagsår, stive rygger, diaré, hoste og madrasser uten luft. Ikke minst har vi samarbeidet. Trenger man hjelp i denne gjengen kommer den fra høyre og venstre; En liten dytt i pulken foran, en ostebit som bytter pose. De som alltid tar litt ekstra vekt, de som alltid tråkker spor, de som fikser alt og de som alltid ler og de som til enhver tid har en god historie på lur. Alle bidrar på sin måte.
I dag våknet vi til strålende sol og den vanlige lattersalven fra teltet til Lise, Kathrine og Åse Marit. Før vi snek oss avgårde hadde værgudene ombestemt seg og resten av dagen var vi innhyllet i tåke. Heldigvis er Lise en morgenfugl så soloppgangen er behørig dokumentert. Dagens ferd endte ved Kisurisstugorna og vi campet trygt og godt nede i bjørkeskogen.
I morgen fortsetter ferden videre og Akkastugorna er neste mål før vi rusler inn til Ritsem for påfyll av fuel og mat.
2.4.22. Godvær
Godvær! Eller hva man nå kan kalle det:) Vi våknet til null sikt, snø og litt vind som etterhvert økte til stiv kuling. Men det stoppet ikke denne gjengen av glade vandrere! Vi pakket oss inn, satt på oss skia og gikk inn i tåkehavet. På det verste så vi kanskje to meter fram, konturer i snøen var noe vi bare kunne drømme om. Etter 6 økter satte vi camp og fikk testet teltoppsetting i uvær. Og før du spør. Det gikk fint! Noen færre kilometer enn på en dag med sikt, men en god dag på jobben!
1.4.22. Gnistrende føre
Da var vi i april. I morges våknet vi til nyheten om at Støre hadde gått av og at Listhaug hadde tatt over. Men så var det det med dekning da ;-) I dag har vi gått i strålende sol på gnistrende føre (dvs jækla kaldt) fra Bierkijaure via Lihtijaure, opp langs Guhkesvagge til vi nå har campen nesten ved Gassajavrre. Dette er første dagen vi ikke har truffet folk. Pussig lite Svensker her i Sarek. De fleste vi har truffet har vært Alpe folk som Tyskere, Østerrikeren, Franskmenn og noen Spanjoler og Belgiske. Vi er en fin gjeng på tur. Når det røyner på så er hjelpen aldri langt unna. Herlig! Vi hilser til familie, venner og kjente, som (mot formodning) skulle følge med på dagboken.
Hilsen Anne og Anne Britt
31.3.22. Pølse, Aquavit og Melkehjerter
Vi våknet på Rovjurstorget i hjertet av Sarek i strålende sol etter Arnes servering av pølser, aquevit og melkehjerter. Denne dagen stod mørdarbakken for tur, en bratt bakke opp fra Rapadalen og inn mot Ghukkesvagge. Det var flere som gruet seg. 50 kilo pulk i bratt motbakke er tungt! Men det var ikke noe trøbbel med denne gjengen! Elegant krysset vi frem og tilbake og plutselig var vi på toppen! Turens kanskje vakreste lunsj i fantastisk sol og fjell på alle kanter. Vi fortsatte innover i Sarek og satte turens foreløpig kaldeste camp da temperaturen krøp ned mot 20 i løpet av natten.
Arne og Lars hilser til alle kjente og kjære! En ekstra hilsen til Erle fra Lars. Gratulerer med dagen, i morgen 2. April!
29.-30.3.22. Rapadalen
Dagbok for tirsdag og onsdag fra Åse Marit, Kathrine og Lise:
Tirsdag startet vi på Rapadalen! Deilig å gå av Kungsleden og tråkke egne spor, selv om det var godt oppover leggene med snø. Litt åpne råkee langs elva og vi traff noen tyskere og svensker som hadde snudd. Vi sendte vårt eget rekognoseringslag oppover og fant veien. En fantastisk fin tur langs elva i krattskogen. Kveldens camp ble i bjørkeskog med rypekakkel og elvesus.
Onsdag fortsatte turen inn og oppover i Rapadalen. En spennende dag på kryss og tvers over Elva. Et fantastisk terreng med fantastiske fjell på alle kanter. På Rovjurstorget, i hjertet av Sarek satte vi camp. Kveldens høydepunkt var Arnes overraskelse: pølser, akkevit og Jægermeister inntatt i en snøsofa i solnedgangen.
Vi hilser til alle der hjemme!
28.3.22. Sarek
Mandagen startet med snø godt oppover ankelen, lite sikt, tungt føre og pulkvelt. Deretter gikk det bare oppover! En scooterkonvoi kom kjørende forbi og ga oss nydelige spor. Så, sakte, men sikkert kom sola og ga oss rene eventyrstemningen på vei opp noen gode kneiker mot Aktse. Mot slutten kom de karakteristiske fjellene Skierffe og Nammatj til syne, noe som betyr at vi for alvor er på vei inn i Sarek.
27.3.22. Tåke
Fin, men tåkete dag i dag. Vi ruslet 6 økter. Beveger oss videre mot Aktse og inn mot Rapadalen i dag.
26.3.22. I gang
En av våre turregler er at tid er tid. Blir vi enige om å gå klokka 10, ja da går vi klokka 10. Vår kjære bussjåfør var ikke så opptatt av dette. Så i stedet for 4 timer, så brukte vi omtrent seks timer på turen sørover fra Kiruna til Kvikkjokk. Men vi kom frem. Og endelig har vi fått skiene på beina. Vi ruslet omtrent 3 rolige men bratte timer i mørket med hodelykt langs Kungsleden fra Kvikkjokk, slo opp teltet og krøp nedi posene. Deilig! Jammen fikk vi også et snev av nordlys også i det vi stakk nesa ut av teltet og stirret opp på en stjernekart himmel.
Vi er i gang!
25.3.22. Kiruna. Shoppe, pakke, spise, pakke, sove, klar for tur
Skal si det er en effektiv gjeng på tur! 70 kilo mat, snop og digg er handlet inn og pakket ned i fine porsjonspakninger i en feiende fart. Det er frokoster og lunsjer for første etappe som er omtrent ti dager pluss 252 Drytech - middager for hele turen nordover.
Dagens høydepunkt stod Kathrine og Åse Marit for da de lokaliserte og hentet hjem bagene som forsvant i går. Så nå har alle utstyret de trenger for å spenne på seg skia, feste pulken og lunte avgårde.
I morgen setter vi oss på bussen og kjører ca 300 kilometer sørover til Kvikkjokk som er startpunktet. Deretter bærer det nordover, de første dagene i lun furuskog før vi vrir inn i hjertet av Sarek.
De første dagene følger vi Kungsleden som av flere er regnet som en av Skandinavias fineste vandringsleder.
Vi gleder oss til å komme i gang!
24.3.22. Avreise
Første dag fløy avgårde! Bokstavelig talt. Oslo-Stockholm-Kiruna. Vi er nå ankommet Kiruna, foreløpig med tre bagasjer for lite. Blant annet 4 par ski, som jo selvfølgelig er kjedelig når vi skal på skitur. Men vi har satt Kripos, FBI, CIA og PST på saken, så får vi håpe det løser seg. Det ble pizza (blant annet en med banan og curry) til kvelds mens vi har ladet opp til morgendagens marathon hvor alt av mat og litt utstyr skal kjøpes inn og pakkes pent og pyntelig ned i pulkene. Særdeles humørfylt gjeng på tur!