Grønlandskryssing 2022 - Hvitserk gruppe 1

22.5.22.: I mål!

Ekspedisjonens siste dag. Vi står opp ved midnatt for å slippe unna et varslet lavtrykk som kommer inn på ettermiddagen. Allerede kl. 02.00 om natten har vi brutt camp og er klare for dagens etappe som går fra ca. 1200 moh, ned brefallet, og ender ved fjorden ved 200 moh. Der vil vi bli hentet med helikopter som tar oss videre til Tasilaq. Kort tid etter at vi har spent på oss skiene står solen opp og gir oss et helt fantastisk lys. Luften er klar og kald, himmelen er rosa, og sollyset spiller på fjellene i øst som markerer målet for turen vår. Vi glir ganske uanstrengt nedover breen og nyter synet. Det er en spektakulær avslutning på ekspedisjonen.

Nede ved fjorden feirer vi vel gjennomført ekspedisjon. Det er en sliten og fornøyd gjeng som deler siste rest av Aqevitten. Dusj og seng må foreløpig vente noen dager. Vi får beskjed om at helikopteret er utsatt på grunn av dårlig vær, så inntil videre ligger vi værfast og holder rullerende isbjørnvakt. Vi krysset nemlig et isbjørnspor på de siste par hundre meterne før vi gikk av breen! Isbjørnvakter forsøkes å byttes internt i gruppa mot resterende godis. Heldigvis har vi en siste chipspose på lur!

Takk til våre eminente guider, Elisabeth og Calle!

Hilsen Silje og Joakim

21.5.22.: I posisjon

Medvind! Idag var målet bare 17km lenger øst for å legge oss i posisjon til dagen da vi skal ned fra isen til kysten. Glade og opprømte står vi klare på skia kl 10.00. Navigeringen idag var enkel: mot fjellene i horisonten! Medvinden dyttet oss varsomt, føret var silkemjukt og inviterte til dans. Kun 4 1/2 økter senere slo vi opp leir i sola. Noen rakk også å grave sofa i vårsnøen og inntok middagen der (Joakim og Silje)

Så tok vi belsutningen å støte om natten for å gå ned brefallet. Alle i seng! Ved midnatt går reveljen, kl.2.00 i natt skal leiren være pakket og vi begir oss ned fra den store bre!

/E

20.5.22.: Nearly there

Almost at the end! It’s within touching distance now. We have been able to feel the change in the ice and the gentle downhill slope towards the coast for a few days now, though it has becoming increasingly noticeable. It’s been strange looking out and seeing how we have been above the clouds towards the coast. We have all been keeping our eyes wide open, scanning the horizon for signs of the coastal mountains. And today we saw them!! A great moment as it really reminded us of how far we have come. We can finally see the eastern mountains, which have been hiding below the heights of the icecap we have crossed.

If all goes to plan, tomorrow we will have a short 18km or so day to get to the top of the glacier which we will descend to get to the coast. Then on Sunday we will have an epic 40km descent to the bottom of the glacier, avoiding the crevasses and melt water streams, before getting picked up by helicopter on Monday. That’s the plan, and we are all really excited about it. We are a little dependent on the weather though as the helicopter wont be able to land in dense fog. So if the conditions—which have been fantastic—deteriorate, it might mean having to be picked up at the top. None of us want this, so fingers well and truly crossed that it will all work out! Going to bed now. Strong winds blowing and the tent is rattling away like an express train passing!

Good night!

19.5.22.: Sovnet...

Gårsdagens oppdatering fra gruppa: "Dagbok kommer imorra tidlig! Vi tror Klaus og Morten sovna fra oppgaven"

Men her har det kommet en liten oppdatering:

Der var hvidt over det hele igen idag. Det bliver der nok også imorgen. Ligesom der var det dagen før. Dagens adspredelse er handel med snacks hvor især pølse, solbærsaft og chips er i høj kurs. Morten har solgt sin sjæl for fem breve med solbærsaft og jeg selv skylder 3 ugers havearbejde for en kvart spegepølse. 

/Klaus

18.5.22.: Hav og fjell i sikte?

Dagen bød virkelig på toppforhold med minus 8, sol og om ettermiddagen vindstille. Solen hadde varmet snøen og etter nattekulden hadde gårsdagens nysnø (og all hardere fokksnø) blitt til et lag med enda mykere sukkersnø dekket av et mykt skarelag, som en solsmeltet Kroneis. 

Vi så skyer i horisonten som minnet oss på havet. De til høyre i synsfeltet var mørkere og fortalte om åpent vann, Grønlands østkyst og Danmarkstredet. Her driver is forbi på vei fra Polhavet og ender opp i Sydgrønland. Vi så mer og mer etter fjell, men det tar nok fortsatt en dag eller to før de dukker opp. 

Så gikk vi litt til. Og enda litt. Til slutt hadde vi tilbakelagt 32 km og kunne fornøyde krype ned i posene våres!

17.5.22.: 17.mai og et hersens kladdeføre

Dagen startet i whiteout som igår og vi måtte jobbe godt for å holde fremdriften. Nå begynner vi å nærme oss østkysten og i løpet av lørdag skal vi være i posisjon til å ferdes ned fra innlandsisen til kysten på søndag. Derfor velger vi nå å gå lange dager for å ha god margin på den siste distansen. Skiføret var først godt i mildværet, men så, kom kladdeføret… Det banntes og svertes. Svetten silte og vi sto bom stille med monsterkladder under skia. Påskestemningen var komplett.. Da kom det beskjed fra ledelsen: «Folkens vi tar en lang lunsj!» Dagen var nemlig på sitt varmeste og vi visste det ville bli kjøligere snart.

Joakim og Silje tryllet frem whisky, norske flagg og sangteksten til «Ja vi elsker» så de danske og britiske delegasjonene i gruppa måtte pent stemme i. Etter en både høystemt og sosial lang lunsj ble det kjøligere og føret godt! Det ble heller en senere kveld i leir idag. 

For bare tre dager siden hadde vi ned mot -39 effektive kuldegrader, idag gikk vi i bare nettingen. En Grønlandskryssing byr på kontraster. Pulktoget ruller videre østover.

/Ella

16.5.22.: Whiteout

I dag har det vært whiteout, mildvær og tett snødriv, men allikevel har vi hatt silkeføre! Navigeringen har dog vært vanskelig uten noe sikt! Vi har derfor gått med en person foran som «hare» for at nestemann har et referansepunkt å styre etter. På tross av litt sikk sakk gåing i starten klokket vi  allikevel inn 31 km i dag! Nå har vi vært på isen i over 20 dager og er inne i den siste uken av turen! Selv om det er gøy å nærme seg målet, er det også litt vemodig! Livet på tur er ganske så deilig (selv om det innimellom er noen harde dager). Tiden går sakte, det er ingen stress eller distraksjoner, og man er helt tilstede hver eneste dag! Det er godt å være på tur! 

/Silje

15.5.22.: Travelling through a white limbo

Day 19 and it almost feels like we can touch the other side of Greenland! Looking at the map and it’s great seeing progress made and every day it seems like we are speeding along! Though with the icecap being what it is, nothing is ever simple or easy.

In an earlier post I talked about how it’s easy to call the snow and ice featureless as there are so many things that capture your attention in the landscape. I stand by what I said, though you need the sun to be able to see everything. Without the sun, in whiteouts, with thick clouds that ensure there are no shadows, then it’s very different. Shadows give contrast to the snow, enabling you to see all the features. Without them, it all does become featureless and super hard to navigate.

That was my luck today. Just as it came to my session to lead the group in navigating, the clouds came in and it was like travelling through a white limbo. You literally can’t tell the sky from the ground, you can’t pick out any features that could help navigate, or any of the sastrugi that are in front. Imagine skiing blindfolded over unknown terrain. That’s kind of what it’s like. So there I was at the front, Elizabeth calling out course corrections as she was directly behind and can see my heading and had the gps. Though it was hard to hear because of the wind! Wow, it was hard! I wasn’t unhappy when my session leading came to an end! Though just as it did, the sun came out and stayed out the rest of the afternoon! Typical! 

/Ben

14.5.22.: Over toppen

Tung dag på isen i dag. Det er kaldt, og vinden blåser skarpt rett i mot. Vi gikk 10 økter, og allerede etter noen timer begynte kulda virkelig å tære på kreftene. På et tidspunkt begynte også de tidlige tegnene på frostskader å melde seg på fingrene, men takket være en snarrådig og oppmerksom gjeng er fortsatt alle fingrene på plass. Vi har blitt en sammenspleiset og fin gjeng på vei over Grønlandsisen hvor vi støtter og hjelper hverandre. 

Vi nådde topp-punktet på 2500 moh i dag, og har startet nedstigningen. Terrenget er likevel så flatt at det ikke merkes. Men, pulkene begynner nå å bli merkbart lettere.

Hilsen Joakim

13.5.22.: En gjeng pandaer?

Smuk dag med sol og ingen vind efter en overligger-dag. Det blev 11økter men det føltes fint. Ved ti tiden møtte vi en islandsk gruppe der gik fra øst til vest. De lignede gæs!

Morten kan efterhånden ikke passe hans støvler grundet hans volumiøse lægge og hans telefonpåls-lår. Til gengeld kan hans overkropp danse i et sugerør og hans ansigt ligner en panda.

/Klaus

12.5.22.: Værdag

Det ble en ekstra hviledag på gjengen på grunn av været i dag. 

11.5.22.: Spurv og gjess

Grønland byr på motvind! Etter 14 dager med relativt godt vær var det vel på tide at grønlandsisen viste hva den kan by på! Vi våknet til gnistrende kulde (-20) og rim på soveposene. Det var motvind og ekstra fokus på å beskytte seg mot frostskader idag. Kuldemaske, slalåmbriller og hette måtte til, og gruppa klarte seg bra!

Etter samtlige dager med kun hvit horisont var synet av noen gjess og en spurv (og nesten en isbjørn?) et artig skue! Nå på morgenen dag 16 er vinden blitt kraftigere, og vi bestemmer oss for å utsette avmarsj i påvente av mindre vind. I mellomtiden feter vi oss opp på nøtter og sjokolade.

/Silje & Joakim

10.5.22.: Utgraving og ny rekord

Dagen startede med vi måtte grave telt og pulke fri efter en kraftig snestorm om natten. Flere havde sovet dårlig som følge av den kraftige storm. En fortsatt frisk vind fra vest betød vi skød en fin fart hele dagen og samlet gik 28.3km, hvilket er ny rekord. Det hjalp sikkert også vi havde friske ben. 

De kærligste hilsene til alle og særlig til R.E.M.L. /Peter

9.5.22.: Hviledag med pannekake, ertesuppe og fenalår

Endelig var det tid for en velfortjent hviledag. Vi har gått på bra så langt og nå var det tide å hvile såre føtter og kropper. Dagen startet med sol, vindstille og snorking fra alle telt i leiren. Etter en lat morgen satte vi guidene igang å steike pannekaker som ble servert sammen med ertesuppe og fenalår til lunsj. Etter en del skrøner og juging kom vinden som var meldt og resten av dagen ble tilbrakt i teltene mens været tok seg opp. Vi bygde en skikkelig robust latrine der det er helt vindstille, så om noen ikke får sove i blafrende telt inatt så er det bare å gå å legge seg på do!

8.5.22.: Skiteknikk

Dagen idag ble mye finere en vi ventet, etter varslet mye vind. Joda, det blåste på hele dagen men solen skinte og vi gikk blant skavler, sastrugi og snøformasjoner på bakken som ble malet med vinden som pensel og fokksnøen som farge. Der skred vi frem med rim i skjegget og regnbuens fargeskala på solbrillene. Dette etter en liten oppfriskningsleksjon i skiteknikk fra Elisabeth. Tidligere hadde vi kan hende en litt mer klampete fremferd, med våre tunge pulker som unnskyldning.

Dagens etappe ble den lengste hittils (25,9 km) og nå har vi gjort oss vel fortjente av morgendagens vilodag! 

7.5.22.: No time to DYE

The day really began yesterday when, in amazing visibility, we spotted the DYE-2 abandoned radar station from around 30km away. Like a dog after a bone I immediately doubled my pace on seeing it, only to be called to slow down - we’d have to get to DYE another day! And that day was today. With the radar on the horizon, we had no problem navigating and going the right DYrection (Sorry!), though it took almost 7 hours or so to get there (of course, there is No Time to DYE!) it slowly but surely getting larger before us.

It was incredible. A true relic of the Cold War, 30 metres standing above the snow, and a good 20 metres down into drifts that have accumulate over many years. Inside it was like a museum; magazines from the end of the 1980s when it was abandoned, books, instruction manuals, beds and sofas. We got a splendid view out from the top by the radar dome, looking over the ice cap we had travelled already and then ahead to the journey to come. Plenty of hard skiing and pulk-hauling to come but it’s worth every effort, just being in the midst of this incredible place. 

Cheers, Ben.

6.5.22.: 5000 kalorier

Fin start på dagen med masse vind, men som dagen utviklede sig blev det næsten norsk påskeverj på fjeldet. Folk begynner å få lidt småskavanker, men med 5000 kalorier om dagen er humøret stadig høyt. Stemningen i teltet er lummer, men ikke på den gode måde. En kærlig hilsen til Bodil, Vinter og Britta. I er savnet.

5.5.22.: «Den store motbakkedagen»

«Den store motbakkedagen» Idag må vi ha gått opp verdens lengste motbakke, men heldigvis nærmer vi oss sakte men sikkert toppunktet på 2500moh. Igår feiret vi bursdagen til Joakim med frokost i soveposen, og kake og rom på kvelden! En veldig fin dag! Ellers begynner vi å komme inn i turbobla og rutinene er på plass. Avmarsj kl 10, og 9 økter senere setter vi opp teltene kl 19.30. Håper alle der hjemme har det bra!

Hilsen Silje og Joakim

4.5.22.: Gratulerer med dagen, Joakim!

Dagbok ført i pennen av Calle: Dette ble enda en vakker dag på Grønlands innlandsis. Stekende sol til morgenkaffen ble til skigåing i kjølig dis på den 1600 m høyde vi var på idag. Etter lunsj prøvde vi halvfeller og det gled som bare den! Frem til nå har vi brukt helfeller grunnet den store vekten vi går og drar på. En uke av spising har gjort storverk.

Bursdagen til Joakim feiret vi med stor stas, hjemmelagd kake og noko attåt. Vi sto alle og hoppet fordi plutselig hadde gradestokken gått ned til minus -24,5. Skyene hadde med sitt isolerende lokk forsvunnet og igjen var en fantastisk solnedgang og fersk måne. 

3.5.22.: Kunsten å gå på en rett linje

«Å gå på ski over Grønland - eller kunsten å gå på en rett linje i whiteout» Nå har vi vært en uke på tur og har hatt veldig gode værforhold. Da var det på tide med en dag uten horisont eller holdepunkter. Alle i gruppa tures om å gå foran med kompass. Rett som det er svinger hele rekka med folk og pulker til den ene eller andre sia. De som går bakerst ser det først; hvordan den arme personen med kompasset vingler ut til sia før vennlige korreksjoner kommer fra nr 2.

Nå er vi oppe på 9 økter om dagen (vi går 50min og tar 10min pause - det kaller vi en økt). Fortsatt er pulkene tunge og det er ikke flatt enda - men lange seige motbakker å jobbe i, og langfellene er fortsatt på. Rutinene begynner å sitte. Gnagsår og blemmer er under kontroll. Calle serverer kaffe på senga hver morgen og livet i turbobla er slett ikke verst.

God natt fra guideteltet!

2.5.22.: The mind goes on its own journeys

Day 6: At least, I think it is day 6!. Time is really flying now and the mountains and icefall where we started have all but disappeared from view. Now, we have an undulating landscape of snow and ice in all directions. It would be easy to describe it as featureless but that would be unfair: the glorious weather and the sun sheds all sorts of characteristics to the terrain that help catch one’s attention. Rougher and exposed ice appearing at random; what look to be steep snow walls in the distant hills. Quite amazing being here in the middel of all this. As an added bonus - today we saw a flock of geese migrating west. Just imagine the distance they have to travel! Being here and the mind also goes on its own journeys as we listen to the sound of our breathing and the skis. It’s tough, but it’s all so peaceful at the same time.

/Ben

1.5.22.: 1. mai tog

I dag var det 2.dag på selve iskappen. Vi var igen velsignet med super godt vejr: Sol fra en blå himmel og vindstille. Vi fejrede 1.maj og gik i marsch over isen. Der blev marscheret for ligeløn, mere A-kraft og Babalula som dansk national melodi. De kærligste hilsener til alle der hjemme og særlig dem på Frederiksberg.

Hilsen Peter

30.4.22.: Det runde bord

Etter å ha våknet til snøfokk og vind ble dagen idag noe av det flotteste vi kunne tenke oss. Sol, vindstille og selv om det var 14 kuldegrader gikk vi og svetta som bare den! Etter to økter på beina spente vi endelig på oss skiene. Det ble plutselig flatt og foran oss lå den store hvite innlandsisen. Vi gikk og gikk og til slutt fant en flat og fin leirplass. Middag spiste vi ute ved et rundbord i glade venners lag. Fikk se solen gå ned gjennom teltåpningen.

Hilsen Calle

29.4.22.: Nansens underbukser

Mere is-ørken idag med skiftende vejrforhold. Vi startede i sol - dernæst slud og vind, så vindstille og frost for derefter at slutte med sne. Trods styrt og omveje for at undgå sprækker er smilet stadig intakt. Vi har fundet Nansen’s underbukser og næsten set en isbjørn. 

Hilsen fra Klaus og Morten 

28.4.22.: Jobbing gjennom brefallet

I dag har vi kjempet oss videre opp brefallet. Det er isete og kupert terreng så vi har skia på pulkene og går med brodder. Gruppa samarbeider godt og hjelper hverandre med å dytte pulkene over skavler. Så langt heldige med været og god sikt. Det er god stemning i gruppa og det har allerede gått sport i å gjette hva man spiser til middag (all real turmat er helt opp i umerkede plastposer).

Hilser til alle der hjemme! /Joachim og Silje

27.4.22.: I gang

Vi er i gang. Startet kl 15 etter å ha blitt kjørt ut til punkt 660. Veldig bra forhold i brefallet - mildt, men ikke bløtt. God sikt, og ikke for mye snø. Bare brede glis å se hos gjengen når vi tråkler oss oppover labyrinten som brefallet i praksis er. Vi får allerede her nytte av all treningen vi har lagt ned før turen. Pulkene er blytunge nå i starten. Fra campen har vi fantastisk utsikt og kan se helt Kangerlussuaqfjorden. 

Etter to intense preppedager i Kangerlussuaq er det en lettelse å endelig få komme i gang.

Hilsen Calle og Ella