01.26.2020
Følg Hvitserk sin andre gruppe denne sesongen mot toppen av Aconcagua, Dronningen av Andes. Her skal Jan, Jani, Børge, Anne-Lise, Magnus, Frode, Martin, Tor Christer, Hilde, Jøran, Torgeir, Tore, og Sondre, sammen med guidene Bjørn og Julio, jobbe seg mot 6962 moh. Vi krysser fingrene for et godt værvindu, og ønsker dem lykke til!
24. januar: ACONCAGUA 6962!
12 av 12 på toppen klokka 14:20! Pluss Julio, Tutti og guide Bjørn. Det er ens liten gjeng som går i posene i kveld. Vel fortjent! I morgen drar vi ned til Basecamp.
23. januar: Camp 2 til Camp Colera
Folkens der hjemme - dere tror det det vel knapt når vi beskriver dagens økt:
Vi har tilbakelagt ca. 1 - 1,2 km, med blytunge sekker så klart, en eneste lang motbakke som tok oss ytterligere 500 høydemeter oppover mot målet, og turen tok 4 hele timer! Prøv å gjøre dette hjemme - dere får det ikke til, så sakte går det! Det skyldes selvsagt at oksygen ikke er så lett å få tak i her oppe, ikke at vi er i dårlig form! På ingen måte! Tvert imot er vi en gjeng sprekinger som så langt klarer seg bemerkelsesverdig bra så langt, litt hodepine, løs mage og tung pust til tross. Uansett er det deilig å ha unnagjort den siste, tunge motbakken med tunge sekker.
Nå er alle motiverte for det som kommer i natt ved 5-tiden, nemlig selve toppstøtet! Alt av klær skal på ved starten, 3 kalde klatretimer venter først, deretter håper vi at solen gir oss litt varme på de siste timene mot toppen. Vi gleder oss og er innstilt på ei tøff natt!
20. januar: Hviledag i camp 1
Nyter sol og fint vær på 5000moh med Yatzy-spill, bøker og Podcaster. Samtidig kan vi observere at det kommer fullastede bærere fra Basecamp med minst 30 kg på ryggen samt et turfølge inkludert to blinde personer. Vi ser at ledsagerne bruker en liten bjelle til å kommunisere til den blinde med. Imponerende syn!
19. januar: Bæredag til Camp Guanacos
Mange trodde dette skulle bli en enklere og kortere etappe, nå som vi var ferdig med monsterbakken og hadde færre høydemeter å bestige enn gårsdagen. Vekslende vær mellom solskinn, vind og snøvær gjorde at det ble vanskeligere å kle seg, og det var generelt kjøligere enn det vi hadde erfart så langt. Noen fikk kjenne på lett hodepine grunnet høyden, men formen til gruppa er ellers veldig bra. Vi gleder oss til hviledag i Camp 1 i morgen.
18. januar: Flyttedag til Camp 1 - 5000 moh
Nå var dagen kommet for å forlate luksuslivet i Basecamp. Opp 800 høydemeter med tunge sekker skulle vi, med hjelmer på hodet for å beskytte mot steinras, og avsluttet med en monsterbakke med løse stener og grus. Det føltes som å gå ett skritt frem og to tilbake. Vi hadde leid bærere for å bære opp teltene og sette de opp for oss. Dette var vi veldig takknemlige for da vi stod på toppen av monsterbakken i Camp1.
Snøen pisket oss i ansiktet. Fra nå må vi ordne maten selv og varme vann i litervis.
17. januar: Hviledag
Etter en slitsom bæredag til Camp 1 (ca. 5030 moh) la vi mobiler og powerbanker og kroppene våre trygt på lading. Dagen ble tilbragt i basecamp med sedvanlig luksus. På kvelden ble ferdaråd med mye god info om det som venter oss høyere opp, samt en workshop i korrekt gåteknikk.
Hviledag... Hvilket vakkert begrep.
16. januar: Bæredag til Camp 1
Solen kryper nedover de ørkenfargede fjellveggene rundt Aconcagua og treffer teltene i Basecamp. På bare noen minutter blir kalde små hus varmet opp til små badstuer - det er på tide å komme seg opp, pakke sekken, spise frokost og gjøre seg klar til bæredag. Det er mye som skal opp, men heldigvis for oss har forrige Hvitserkgruppe lagt igjen alt fra mat og snacks til drivstoff og telt. Det gjør vår jobb oppover i fjellet en god del lettere.
Alle er i god form og mange står med sekken klar på ryggen lenge før startskuddet går. Vi fyller opp med vann, lunsj og godteri før vi starter vår lange ferd oppover i fjellet. Det er spennende med nytt terreng, nye omgivelser og nye høyder!
Etappen til Camp 1 er den lengste på turen og med en skikkelig utfordring på slutten, en bratt, løs, grusbakke hvor man stort sett går to skritt opp og sklir ett tilbake. Det er liten tålmodighetsprøve og er god mental trening til det som kommer til å møte oss lengre opp i fjellet. Det er også på denne etappen vi tar med oss hjelm, da vi skal gjennom en seksjon der faren for steinsprang er tilstede.
Ekspedisjonens hjelmpris går til Tore, som med sin futuristiske gule batmanhjelm, stjeler showet.
Vi tar det rolig. Vi har ingen hast. Stresset har vi lagt bort. Vi nyter turen og vi går rolig oppover. Ett skritt av gangen, med tunge sekker og lette sinn. Vi skal lage god stemning og bygge hverandre opp. Det er viktig å le! Det finnes ingen bedre måte å få i seg masse oksygen og slippe løs kraften i kroppen. Vi går, vi ler og guidene maser om at vi må drikke mer vann. Ubegripelige mengder. Men vi skjønner hvorfor: Solen steker og luften en knusktørr. Hjertet hamrer.
Dagens helt er Sondre, som midt i det bratteste grustaket, kom Hilde til hjelp, og slang en ekstra storsekk over skuldrene og elegant listet seg ut av det verste partiet! Bjørn sto bakerst med åpen munn og tenkte: for en mann.
Vi kan melde at så langt føler vi oss tipp-topp og at stemningen er elektrisk. Nedfarten til BC gikk som en drøm og vi har fått oss tre-retters middag og gjør oss klare for en skikkelig hviledag i morgen, hvor minst mulig skal bedrives og hvor vi skal spise, hvile og nyte før vi flytter opp i fjellet!
15. januar: ”Detta går som smord så langt”!
I dag æ det kviledag i basecamp, etterlengta for alle, både fysisk å psykisk. Oss va alle ganske utsli ijår kveld ette 3 lange etappo å ette en nydelig tri-retters middag så va Frode tidlig te sengs.
Dagen i dag starta mæ frokost mæ egg, pysjo, pannkaku, yoghurt, yerba mate, kaffe å store mengder mæ vatn! Ellers ha oss danna lang rekke å fløtt på noggo utstyr, lada upp powerbanks, telefone å kameraer for å vise døkk der heime dæ oss upplev på turen.
Oss ha vore sjå camp-doktorn, alle vart erklært friske som en fisk, for alle føle heldigvis se fine i farta enda. Ette dæ pakka oss um lite åt nye høgdemeter å ny camp i mårgå. Frå å mæ i mårgå må oss bærra alt tå mat, telt å primuser upp fjellet sjøl, noggo oss tæk på strak arm! Mest tå alt slappa oss tå, kosa oss maks mæ livet i fjellheimen å ser imot utfordringen som ligg framfor oss!
Untill next time!
Tållåst!
14. januar: Vading og muldyrtransport
Dagens stappe begynte før solen sto opp, nærmere sagt 05.00. Til frokost fikk vi servert bursdagskaken til Børge, da alle hadde det så travelt med å komme seg i seng i går at ingen orket noe dessert! Vi startet dagen med å vade over et titals elver og selv om det er sommer her i Argentina betydde ikke dette at det var sommertemperaturer i de elvene. Tror muligens panikk/smerteskrikene til samtlige av gruppemedlemmene bør ha vekket så og si hele Vacas-dalen, vel alle unntatt Hilde da, som har vært her før og bestilte muldyrtransport over hele greia!
Dagens etappe var hakket mindre varm enn de foregående, noe vi var glade for da det idag var ca 1000 høydemeter som skulle tilbakelegges. Latteren satt løst da både, Sondre, Frode og Jan presterte å sette seg på det som tilsynelatende så ut som myke gress flekker, men som viste seg å være kaktuser! Martin måtte til verks og plukke ut lange spisser fra både den ene og den andre rumpeballen til mye latter fra alle oss andre. På veien så vi også flere Guanacos!
Etter rundt 7,5 timers gange var vi endelig fremme i Basecamp Plaza Argentina på ca 4200 moh og gleden var enorm i gruppa da vi ble vist inn i messeteltet og servert deilig saft og ikke minst pizza! Vi klaget heller ikke på toaletter med dosete, dopapir, antibac og en dør som kan lukkes!
Etter maten var det igjen på tide å sette opp telt, idag heldigvis i lite vind. Likevel presterte Børge og Frode å prøve å sette opp teltet opp/ned og forsto ikke hva som er galt før Sondre kom og kommenterte det. Litt senere på kvelden fikk vi servert 3 retters middag! DET er luksus på over 4000 moh.
I morgen er det endelig en etterlengtet hviledag!
13. januar: Bursdag, og Bjørn møter gruppen igjen
Dagens startes med vårt første måltid med real turmat! Ekstra stas var det at Børge fylte år, så det ble bursdagssang! Etter å ha fått ned teltene og pakket sammen soveposer og liggeunderlag var det avmarsj til dagens etappe! Beklagelig for de fleste var den nesten like varm som den forrige! De fleste hadde heller ikke fått med seg at det ikke var mulighet for å fylle vann underveis på den ca 7 timers lange turen, noe som medførte at flere hadde lite vann mot slutten! Når vi satt oss ned for å spise lunsj tok endelig Bjørn oss igjen. Han hadde da gått hele gårsdagens etappe og halve dagens!
Mot slutten av turen tok vinden seg veldig opp, og siste timen måtte alt av buffer og beskyttelse på for sand og vind! Vel fremme på Casa de Piedra på ca. 3200 moh ventet teltoppsett noe som ble en noe mer kavete oppgave i full blåst. Etter at teltene var oppe var det litt avslapning med musikk i solen.
Toalett situasjonen var noe for seg selv, et skur på toppen av en bakke, med et hull i bakken og dør det ikke gikk an å lukke. Ikke overraskende valgte flesteparten å bruke naturen.
På kvelden fikk vi server nydelig middag, før alle krabbet i posen for å få noen timer søvn før morgensdagens etappe!
12. januar: Endelig mot Vacasdalen!
Da var endelig dagen vi alle har ventet på her, etter en kjapp frokost var det avreise fra Penitentes til Vacasdalen. Etappen var flott, men i varmeste laget, særlig for våre kjære venner fra Nord! I løpet av turen fikk vi se den beryktede condor-fuglen. Etter 5 og en halv times gange var vi endelig fremme i Pampa De Lenas på ca 2800 moh hvor deilig iskald saft og nøtter sto klare i skyggen. Etter en kjapp gjennomgang av teltoppsett ble vi samlet til et felles møte. Vi fikk overlevert de triste nyhetene at Jøran dessverre måtte forlate oss i kveld grunnet forhold i Norge, så han og vår guide Bjørn satt kursen ned dalen igjen!
Selv om vi fikk servert nydelig middag, dessert og vin var stemningen noe redusert grunnet den brå avskjeden!
11. januar:
Vi startet dagen med å pakke og sortere mat og utstyr for hele turen. Vi samlet alt av mat og utstyr ( stegjern, ekspedisjonsstøvler, hjelmer og dunbukse) som vi ikke trenger før etter Base Camp (4200m.o.h)
Jobben ble utført i et forrykende tempo, slik at vi fikk god tid til å få en fin fottur opp i 3000meters høyde, samt slappe av med en is når vi kom ned igjen!!
Nå skal vi nyte en siste dusj og en god natts søvn i seng for siste gang på ca 2 uker!!
10. januar:
Etter frokost var endelig tiden kommet for å reise opp i fjellene. Alle satt klare og forventningsfulle i bussen unntatt Sondre som er født et kvarter for sent. Omsider kom vi oss avgårde til Penitentes som er et nedlagt skianlegg og en spøkelsesby ca 2500 m.o.h. Her er det hotell vi bor på og hvor vi organiserer alt utstyr for fjellet. Dette er nå ny høyderekord for dansken Jan som aldri har vært høyere enn Gaustadtoppen (1883).
Gruppa var veldig glad for å komme frem og endelig få bruk for tursko når formen ble testet i slalåmbakken utenfor hotellet. Alle hadde et stort behov for å bevege seg etter alle de gode biffene vi har kost oss med her i Argentina. Jani var ganske fornøyd med skillet hun hadde fått, inn til hun tok seg en dusj. Mye støv og vind merkes på kroppen..
10.01: Penitentes!
09. januar:
Det er tre viktige suksesskriterier som så langt preger denne gruppereisen til Dronningen av Andes, Aconcagua:
1. Bagasjen. Kritisk viktig. Det er mangt som kan gå galt når man skal reise Oslo-Mendoza i Argentina med to mellomlandinger og flybytte, først i Frankfurt, så i Buenos Aires. Særlig spennende blir det når flybyttetiden i Frankfurt minsker til under timen pga tåke. At hele gruppen småsvetter i rask gange fra den ene delen av flyplassen til den andre er nå en sak, men det er adskillige kolli som skal forflyttes samtidig mellom fly A og fly B, langt utenfor vår kontroll. Men Lufthansa, det er selskapet sitt, det! Alle fikk alle sine detaljpakkede ekspedisjonskolli på bagasjebåndet i Mendoza nesten ett døgn senere. Til sammenligning manglet gruppen foran oss i Hvitserk-løypa alle sine. Å savne badetøy og en skjorte ved forsinket bagasje på sydenferien er kjedelig, men å savne ekspedisjonsbagen når man skal opp i noen tusen kalde høydemeter, det er adskillig verre...
2. Sjokolade. Hva er det med supermarkedene her i Mendoza? De mangler jo noe av det aller viktigste i vår svært omfattende innkjøpsliste, nemlig Snickers og tilsvarende «goodies». Ryktet sier at den forrige gruppen har raidet alt sammen. Stemmer neppe! Så da måtte Bjørn reiseleder ut på sjokoladejakt i dag etter den store innkjøpsdagen i går. Kassalappen på 2,5 meter og den nette sum av 45000 lokale dolares (pesos) holdt bare nesten. Nå er imidlertid sjokoladen på plass også og turen kan starte.
3. Nyte for så å yte. Egentlig er det mest vanlig med den motsatte rekkefølgen. Men nå nyter vi dagene i Mendoza i lange drag før vi om få dager også skal yte. Nå nytes strålende varmt sommervær, shorts og hvite legger, skygge og en kald øl ved poolen på hotellet, biffer store som små hus sammen med et glass Mendoza-vin idet mørket faller på. Vi klager ikke. Det kommer dager etter disse der vi bare kan drømme om shorts og pool!
Dette betyr at gruppen har det bra på alle måter og at behovet for siste-liten-supplering av kritisk viktig utstyr heldigvis ikke er tilstede. Ekspedisjonslivet så langt er bare herlig! Men nå er vi veldig klare for å komme oss videre og oppover i høyden. I morgen bærer det til Penitentes og til 2500moh. Hurra!
08. januar:
I dag er det utstyrssjekk som står på planen, og innkjøp av mat. Så blir det forhåpentligvis noen timer ved bassenget:) I går var det biffmiddag, og noen i gruppen klarte å få i seg en og en halv x 480 gram. Snadder! Det kommer nok godt med når den virkelig utfordringen starter.
07. januar:
Vi har ankommet Mendoza, deilig å ha unnagjort transporten. Nå blir det et par dager i varmen før eventyret starter. God stemning i gruppa, alle har fått bagasjen og livet er egentlig ganske fint akkurat nå :)
-Frode
Siste forberedelser!
Gruppe 2 reiser nedover 6. januar. De kan dermed la julefreden senke seg, før de må skru på bryteren rett over nyttår og få opp spenningen til tur! Kanskje ligger de siste tingene de trenger under juletreet? Det begynner i alle fall og haste med å få utstyret på plass før avreise. Vi følger gjengen fra 7. januar og framover, og ønsker de lykke til på turen!