05.02.2025
Ha Giang-provinsen, helt nord i Vietnam, er et område der storslåtte landskap møter en imponerende kulturell mangfoldighet. Med sine høye kalksteinsfjell, svingete fjellveier og avsidesliggende landsbyer, byr regionen på et unikt og uforglemmelig eventyr for dem som vil oppleve landet fra sykkelsetet.
Mitt første møte med Vietnam var i 2013. På én måte føles det som et fjernt minne, men samtidig er enkelte øyeblikk så levende at det kunne vært i går. Jeg husker fremdeles det brå møtet med den tropiske varmen da jeg gikk ut av flyet – en intens kontrast til den kjølige flykabinluften. Duften av phở – den tradisjonelle vietnamesiske nudelsuppen – fra vårt første måltid i Ho Chi Minh etter en lang nattflyvning, sitter fortsatt i kroppen. Slike sanseinntrykk – sterke, umiddelbare og uforglemmelige – fester seg dypt og blir blant de kjæreste minnene man tar med seg fra en reise. Det er nettopp disse inntrykkene som lokker frem reiselysten igjen og igjen.
Det som startet som en enkel klatretur blant venner, utviklet seg raskt til et skikkelig eventyr. I ekte backpacker-stil kjøpte vi de billigste enveisbillettene til Vietnam, noe som selvfølgelig førte oss til helt feil ende av landet – langt unna målet vårt: Huu Lung, et bortgjemt kalksteinsparadis noen timer nord for Hanoi. I stedet for å velge de opplagte transportløsningene, skaffet vi oss to godt brukte 100cc motorsykler – holdt sammen mer av håp enn mekanikk – og satte kursen nordover på en 1700 kilometer lang reise, like deler vanvidd og genialitet.
Det var en real omvei – langsom og kronglete – men likevel, på forunderlig vis, den riktige veien for oss.
Men det er en helt annen historie. Det viktigste er at denne turen tente gnisten – den som gjorde at Vietnam fikk en plass i hjertene våre. Ikke bare på grunn av klatringen i verdensklasse, men også på grunn av landskapet, menneskene og den rå frihetsfølelsen som vokste for hver kilometer.
Nord-Vietnam og Ha Giang provinsen
Til tross for flere reiser til Vietnam gjennom årene, har de nordvestlige områdene i Ha Giang-provinsen alltid vært litt utenfor rekkevidde. Hver tur brakte meg nærmere, men av ulike grunner kom jeg aldri helt frem. Likevel ble stedet værende i bakhodet mitt – et navn knyttet til bilder av imponerende kalksteinsfjell, smale fjellpass og daler som er dypt skåret inn i landskapet.
Ha Giang er en region som grenser til Kina og byr på noen av Vietnams mest dramatiske landskap. Her stiger fjellene brått opp fra risterrasser, avsidesliggende landsbyer klamrer seg til åsryggene, og mer enn 40 ulike etniske grupper lever side om side i et mangfold av høylandsamfunn. Det er ikke spesielt vanskelig å komme dit – en lang dags kjøretur fra Hanoi tar deg til foten av Tay Con Linh-fjellene og kanten av Dong Van-kalksteinsplatået.
De siste årene har området blitt kjent for Ha Giang Loop – en 370 kilometer lang, svingete vei som snor seg gjennom det ville terrenget. Ruten er spektakulær, populær blant backpackere og for scooterturer, og blir ofte gjennomført på tre til fem dager. Men til tross for sin skjønnhet, går hovedveien sjelden utenfor den veltråkkede stien.
Jeg hadde en annen plan.
I stedet for motor og folkemengde ønsket jeg noe roligere, noe langsommere. Sammen med en lokal sykkelguide og en liten gruppe syklister, startet vi på en syv dagers sykkeltur i fjellene – vi fulgte kantene av Ha Giang Loop, men dro videre utenfor den. Vi syklet på skjulte stier og små lokale veier, og svingte oss gjennom terrasserte åssider i sør-Ha Giang, før vi begynte å klatre mot de imponerende kalksteinsklippene på Dong Van Karst-platået.
Over fjellene på to hjul
Etter en deilig, sterk kopp av den ikoniske vietnamesiske kaffen — to deler rakettdrivstoff og én del magi — startet vi vår første dag på sykkelsetet. Vi forlot den fuktige summingen av Hanoi, og den friske morgenluften i fjellene føltes som en gave, med perfekte forhold for sykling.
Stemningen var på topp; selvsikre og koffein-boostede var vi klare til å ta fatt på den første av mange klatringer. Enten det var på grunn av logistikk eller kanskje et snev av masochisme fra guiden vår, ble vi raskt kastet inn i dagens første bratte stigning. Det var en skikkelig ilddåp og vår første, ekte introduksjon til sykling i Ha Giang-fjellene. Om du noen gang har sett bilder fra denne regionen, vet du at det ikke finnes noen enkle kilometer her. Hver herlige nedoverbakke må betales med en krevende oppoverbakke. Vi får imponerende utsikter både på vei opp og ned, men ingenting er gratis – både utsikten og hver meter vei må fortjenes. Men før jeg fikk tid til å drømme meg bort om reisen som lå foran oss, hadde jeg én enkel oppgave: å komme meg til toppen av denne første bakken!
Etter hvert som dagene gikk og beina våre vennet seg mer og mer til syklingen - og ikke minst terrenget, fant vi en jevn og god rytme. Kilometerne føltes unektelig mer komfortable for kroppen. Vi syklet gjennom tett jungel og taggete karstformasjoner som stakk opp fra landskapet. Syklingen hadde en perfekt balanse – utfordrende nok til at du måtte være fullt til stede, men jevn og rytmisk nok til at du kunne finne ro og flyt underveis. Og ved slutten av hver dag, en følelse av ekte mestring.
Vi passerte små, avsidesliggende landsbyer hvor barna løp til veikanten, ivrige etter å gi oss high fives eller løpe ved siden av syklene våre, leende og ropende til vi forsvant bak neste høyde. Fra tid til annen stoppet vi i landsbyene, stakk innom en liten lokal restaurant for et utrolig velsmakende måltid eller slo av en prat med innbyggerne som delte glimt av livet sitt i de fjerne områdene av Nord-Vietnam. Hver dag blandet nye, fantastiske landskap med en introduksjon til en rik og mangfoldig kultur. På denne turen var ingen dager like.
Vietnamesisk magi
En av de mange sjarmerende sidene ved denne turen var de fantastiske og autentiske overnattingsstedene vi bodde på underveis. Etter en lang dag på sykkelsetet er en varm dusj og et rent rom et must, men på denne turen fikk vi langt mer enn det. Vi bodde i bungalower oppe i fjellene, hvor vi kunne se morgentåken sakte lette fra risbakkene i soloppgangen, og på hyggelige gjestehus, der de serverte smakfulle middager laget med lokale råvarer og tradisjonelle vietnamesiske krydder. I de små fjellbyene bodde vi på sjarmerende hoteller som gav oss muligheten til å vandre i de stille gatene etter middag, kanskje ta en drink på en liten kafé eller bare nyte kveldsstemningen i lokalbefolkningens liv. Hvert sted føltes som en forlengelse av landskapet vi hadde syklet gjennom — unikt, fullt av karakter, og med en ekte innsikt i livet til folkene som bor her.
Det sier seg nesten selv at maten på denne turen var et kulinarisk eventyr for enhver matelsker. Vietnamesisk mat er kjent verden over for sine rike smaker og friske ingredienser, men det som virkelig gjorde denne turen spesiell, var den utrolig store variasjonen vi oppdaget underveis. Når vi syklet gjennom Ha Giang Loop, kom vi til områder hvor maten var sterkt preget av de mange minoritetsgruppene som bor der. Som en langvarig fan av vietnamesisk mat, trodde jeg jeg visste hva jeg kunne forvente — men på denne turen fikk jeg muligheten til å prøve retter jeg aldri før hadde hørt om, retter så tett knyttet til landsbyene og dalene at de sjelden kommer utenfor sine opprinnelsesområder. Det var en fantastisk opplevelse å oppdage nye smaker som utvidet min forståelse av vietnamesisk mat — en ekte gastronomisk safari!
Siste refleksjoner
Mens jeg tråkket meg gjennom det storslåtte landskapet, kjente jeg en dyp takknemlighet for at jeg hadde brukt tid på å forberede meg hjemme – med mange treningstimer på sykkelen i kuppert terreng. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid syntes at sykkelturer i fjell krever mer av kroppen enn fotturer – kanskje er det kombinasjonen av stigningene og tyngdekraften som konstant jobber imot deg. Uansett hva grunnen er, gjorde forberedelsene en stor forskjell og lot meg nyte hvert øyeblikk til det fulle.
Helt siden studietiden har jeg båret med meg et enkelt, men effektivt prinsipp fra en mentor: de fem P-ene – "Proper preparation prevents piss poor performance." Litt grovt formulert, kanskje, men det har vist seg å stemme gang på gang. God forberedelse løfter enhver opplevelse.
Men enda viktigere enn min egen form, var den fantastiske støtten vi fikk underveis. Våre lokale guider og hele teamet vi syklet med var utrolig profesjonelle. Deres innsikt, motivasjon og sømløse organisering gjorde det lett å fokusere på selve syklingen – og på å ta inn alt vi opplevde. Guidene og mekanikerne var alltid i nærheten med gode råd eller en liten dytt når det trengtes, og følgebilen møtte oss på utvalgte steder langs ruten med fersk frukt, salte snacks og etterlengtet kald drikke med elektrolytter. Den helhetlige støtten og kommunikasjonen gjorde at vi virkelig kunne være til stede i øyeblikket, trygge på at alt var tatt hånd om. En stor takk og dyp respekt til dem.
Når jeg nå ser tilbake på turen, kjenner jeg en enorm takknemlighet – for landskapene som åpnet seg foran oss, for menneskene vi møtte underveis, og for den enkle, men kraftfulle gleden det gir å bevege seg sakte gjennom et land på to hjul. Å besøke fjellene i Nord-Vietnam hadde lenge vært en drøm, og nå har de brent seg fast i minnet – like klart som smaken av den aller første bollen med phở-suppe for mange år siden. Vietnam har en egen evne til å trekke deg tilbake, og etter denne turen vet jeg at det bare er et spørsmål om tid før jeg er der igjen – på nye veier, i jakten på nye eventyr.
– Mike
