08.22.2025
Det finnes noen opplevelser som setter deg på prøve, og noen opplevelser som gir deg ny læring. Ekspedisjonskurset i Jotunheimen med Norrøna Adventure gjorde begge deler. Jeg tok turen til de norske fjellene for å lære om vinterekspedisjoner. Jeg reiste hjem igjen med en nyervervet respekt for fjellet og viktigheten av å ha kvalifiserte guider med seg på en introduksjonstur som denne.
Dag 1: Stille før stormen
Reisen startet med en nydelig kjøretur fra Oslo og inn til hjertet av Norge - Jotunheimen, med ankomst ved historiske Bygdin Høyfjellshotell torsdag ettermiddag. En etter en ankom de andre deltakerne, en liten gruppe fremmede som snart skulle bli et sammensveiset team. Vi samlet oss i resepsjonen, det lå en følelse av felles forventning i luften, før vår Norrøna Adventure-guide ledet oss inn til et privat rom for en felles turintroduksjon.
Omgitt av ekspedisjonsutstyr snakket vi om våre forventninger til dagene vi hadde foran oss. Guidens utvilsomme ekspertise var umiddelbart betryggende, og vedkommende besvarte alle spørsmål med en klarhet som bare kommer av erfaring. Resten av kvelden fungerte som en fin kontrast til den barske naturen vi snart skulle begi oss ut i – en deilig treretters middag tilbredt av lokale råvarer, en siste smak av komfort før morgendagen. Etter dette begynte alvoret virkelig å synke inn: I morgen skulle vi legge denne komforten bak oss...
Dag 2: Første stavtak ut i fjellheimen
Fredagen startet med en god frokost, som fylte opp lagrene våre før en dag med praktisk læring. Klasserommet vårt var i frisk fjelluft rett utenfor hotellet. Første øvelse: Hvordan setter man opp teltet i sterk vind, en ferdighet guiden våre insisterte på at vi skulle øve på. «Dette vil sannsynligvis bli nyttig», sa han med et vitende smil. Vi øvde, pakket sammen og gikk videre til brennerne. Brølet fra MSR XGK II-brennerne syntes å gjenspeile landskapets kraft. Etter litt prøving og feiling klarte vi alle å betjene dem trygt, en annen viktig ferdighet som ble introdusert for oss.
Den siste øvelsen før avreise var å pakke pulkene våre – våre personlige pulker lastet med alt vi trengte for de neste to dagene. Etter en siste lunsj inne på hotellet, klikket vi på oss skiene og steg ut. Vekten av pulkene var en konstant, fysisk påminnelse om at vi nå var selvforsynte. Vi gikk på ski i omtrent en time, og tilbakela bare et par kilometer før vi fant en passende leirplass. Været var fint, en behagelig blanding av skyer og blå himmel, men vi øvde som vi hadde blitt lært, og satte opp teltene våre som om en storm allerede var over oss. Guiden beveget seg mellom teltene og ga oss tips og triks – vedkommende blandet seg aldri inn for mye, men akkurat nok til å sikre at vi lærte riktig. Middagen var et enkelt, frysetørket måltid, men etter en dag med læring og arbeid føltes det fantastisk tilfredsstillende. Da jeg lukket glidelåsen på soveposen min, etter en siste sjekk fra guiden, følte jeg meg klar for hva enn som måtte komme.
Dag 3: Et veldig, veldig vintervær!
Stillheten denne morgenen ble brutt av lyden av brennere som kokte vann til kaffe og frokost. Vi pakket sammen leiren vår og øvde igjen på pakke-telt-teknikken som guiden vår hadde vist oss tidligere. Under morgenmøtet intensiverte stemningen seg. Guiden forklarte dagens plan: Vi skulle ha fokus på navigasjon i vinterfjellet, der hver og en av oss skulle få mulighet til å lede gruppen. Så kom oppdateringen vi alle ventet på – værmeldingen. Vinden skulle tilta utover dagen, og kulminere i full storm om natten med vind på 25 m/s og vindkast på opptil 35 m/s.
Værmeldingen var illevarslende, men planen var god. Vi skulle gå et stykke lenger på ski før vi skulle snu tilbake og slå leir i relativ nærhet til Bygdin for ekstra sikkerhet. Ettersom dagen skred frem begynte vinden å tilta. Å lede gruppen med kart og kompass mens landskapet ble mer og mer fiendtlig, var en intens og altoppslukende leksjon. Under dagens lunsj samlet vi gjengen i to telt for å finne ly fra vinden, en liten smakebit på det som var i vente senere.
Da vi kom frem til planlagt leirplass i nærheten av Bygdin, hadde vinden tatt seg opp ytterliggere. Guiden vår bestemte seg derfor for at vi skulle grave 20–30 cm dype groper som vi kunne sette teltene våre nedi, dette for å skåne oss litt ekstra mot været som var på vei. Det var med andre ord alle mann på dekk. I lag på fire gravde vi gropene, kjempet mot vinden slik at ingen teltduker gikk tapt i vinden før vi fordelte oss i hvert vårt telt hvor vi lagde middag mens vindkastene brukte teltduken som boksepute. Søvnen kom ikke så lett denne natten, men følelsen av trygghet inne i teltet, nede i gropen, til tross for stormen, var enorm. To ganger i løpet av natten var guiden vår ute i stormen, sjekket og ryddet snø flittig fra teltene for å holde oss trygge.
Dag 4: Sterkere etter stormen
Vi våknet til en verden forvandlet av vind og snø. Vår første oppgave etter frokost var å grave oss ut fra de snødekte gropene. Deretter pakket vi ned teltene en siste gang. Før vi fortsatte skituren tilbake til Bygdin, viste guiden vår oss hvordan en stolpe rett i nærheten hadde brukket av i løpet av natten – et tydelig tegn på den potensielle faren som uvær utgjør i vinterfjellet.
Skituren tilbake igjen til Bygdin føltes som en triumf. Vi pakket ut utstyret vårt, og tilfredsstillelsen av godt utført jobb varmet oss nesten mer enn varmen fra radiatorene inne på hotellet. Den siste lunsjen var mer enn bare et måltid; det var en feiring. Maten smakte enda deiligere etter to dager med frysetørkede rasjoner. Vi oppsummerte turen, stilte våre siste spørsmål, og så var det på tide å dra tilbake til sivilisasjonen.
Da jeg forlot Jotunheimen, følte jeg på en dyp stolthet. Turen var mer enn et kurs; den var et bevis på viktigheten av forberedelse, styrken i samarbeid og verdien av veiledning. Vi møtte uvær, men takket være fremsynet og lederskapet til Norrøna Adventure-guiden vår følte vi oss aldri utrygge. Vi følte oss styrket. Vi hadde ikke bare lært hvordan vi skulle overleve i vinterfjellet, men også hvordan vi skulle trives der.
- Jørgen