03.10.2020
I August 2018 hadde vi bestemt oss; sommerferien 2019 var planlagt for meg og min samboer. Turen var booket, og den gikk til Bolivia med Hvitserk.
10 måneder senere var vi klare på Gardermoen. Bare en flytur over Atlanterhavet sto mellom oss og Bolivia.
Når du lander på flyplassen i La Paz lander du høyt. Du lander faktisk 4000 meter over havet. Du kjenner høyden med en gang og det er bare å ta det rolig. Akklimatiseringen starter fra dag en.
Første dag ble det sightseeing i La Paz. Byen ligger i en dal og har trange gater med mye trafikk. De har faktisk utviklet et gondolsystem over hele byen, som gjør at du mye raskere kan komme deg rundt. I horisonten et stykke unna byen ruver det en mektig fjellkjede. Det høyeste punktet på denne fjellkjeden er Illimani, som også var turens siste store mål.
Peiskos ved Titicacasjøen
Turen gikk så videre til Titicacasjøen. Den største innsjøen i Sør Amerika. Her utforsket vi byen Copacabana før vi tok båt over til Sun Island hvor vi skulle overnatte. Dette var en fredelig og rolig øy uten trafikk. Her gikk vi turer for å akklimatisere oss, og slappet av. Vi bodde i stilige små runde hytter, og koste oss sammen på kvelden foran peisen.
Pequeno Alpamayo på 5370 moh
Etter besøket til Isla del Sol reiste vi mot fjellene og turens første store mål, toppen Pequeno Alpamayo på 5370 moh. Camp La Rinconcada på 4550 meters høyde ble første stopp på vei inn i fjellkjeden Cordillera Real. Før vi la oss for vår første overnatting i telt ble det en liten akklimatisering tur til en høyde bak campen.
Alpamayo Basecamp
Vi brukte to dager til Alpamayo Basecamp. Først til vannet Jurikhota hvor vi overnattet. Neste dag gikk vi over et pass på litt over 5000 moh, for så å gå ned til basecamp. Dagen over passet var fantastisk. Flott utsikt til fjellene, litt spenning med klyving i enkelte partier, og herlig vær! Lunsjpausen denne dagen hadde så vakre omgivelser at den ble et av de største høydepunktene på denne reisen.
Sommerfugler i magen
Neste dag i basecamp var en rolig dag. Vi gikk en liten tur til isbreen vi senere skulle over, og trente på bruk av stegjern og breøks. Tilbake i basecamp spiste vi, slappet av og gjorde de siste forberedelsene mot toppstøtet den kommende natten. Vi la oss med sommerfugler i magen, spente på hvordan morgendagen skulle gå.
Vi sto opp midt på natten. Spiste et lite måltid og satte kursen mot isbreen. Etter litt over en time var vi ved foten av isbreen og utstyrte oss med klatresele, stegjern, hjem og breøks. Vi gikk i taulag oppover. Det var bratt, og vi beveget oss sikksakk oppover breen. Sakte, men sikkert. Steg for steg oppover. Det var tungt og det var mørkt, men ved å sette den ene foten foran den andre kom vi oss etter hvert opp på fortoppen Tarija på 5255 moh. Solen hadde ikke stått opp enda, men i horisonten lyste det en rød stripe. Den ble etterhvert oransj, og så gul og ga oss mer og mer lys. Lyset ga oss nye krefter og vi så hvilken storslagen natur vi befant oss i. Fantastiske fjell overalt.
En vannvittig opplevelse
Etter fortoppen måtte vi ned et lite stykke før vi kunne begynne med den siste etappen opp til Pequeno Alpamayo. Her ble det klatring! Eksponert og luftig, en helt vanvittig opplevelse. Etter nok en stund nærmet vi oss toppen. Veien opp til toppen ligger hele tiden i skyggen, noe som betydde at når vi først kom opp til toppen så fikk vi ikke bare toppen, men også den herlige solen rett i ansiktet for første gang denne dagen. Og, for ikke å snakke om utsikten! Det føltes helt fantastisk å komme til topps på Pequeno Alpamayo.
Tung retur og på vei til Pinaya
Turen var ikke over. Etter toppen ventet en tung retur. Den var lettere, men vi var slitne. Vi gikk helt tilbake til camp Rinconcada hvor vi ble hentet med buss og kjørt tilbake til La Paz. Her hadde vi en hviledag hvor vi slappet av, spiste godt og reorganiserte utstyret for neste tur. Dagen etter ble vi hentet i biler og kjørt opp til en liten landsby som heter Pinaya. Her spiste vi lunsj før vi gikk en tre timers tur opp til basecamp Illimani.
Base Camp Illimani
I base camp Illimani spiste vi middag og tok en tidlig kveld. Planen for neste dag var klar, vi skulle bevege oss oppover til high camp Illimani, som ligger på rundt 5500 meters høyde.
Turen oppover gikk i strålende vær. Vi kom nærmere og nærmere det mektige brefallet på venstre side av ryggen vi skulle følge. Når vi nærmet oss high camp skjønte vi raskt at dette kom til å bli en teltplass av de sjeldne. For meg er dette den vakreste plassen jeg har sovet i telt. I high camp spiste vi kveldsmat og tok tidlig kveld. Senere samme natt sto vi opp og gjorde oss klare for toppstøt. For min del ble det ikke toppen på Illimani. Jeg valgte å snu før toppen, men etter å ha hørt på de som nådde toppen og tok bilder, så er jeg ikke i tvil om at dette var en vakker topp med en storslagen soloppgang!
Nydelig tur med mange nye opplevelser og inntrykk
Når reisen var over kunne vi se tilbake på en nydelig tur med mange nye opplevelser og inntrykk. Nye kulturer og nye naturlandskap. Dette var en variert tur med flere forskjellige opplevelser både i og utenfor naturen. Gruppa som reiste sammen fungerte veldig godt, vi ble godt kjent, hadde det gøy sammen og tok godt vare på hverandre. Vi sitter igjen med både minner for livet og nye vennskap.