Norge på tvers – et eventyr i Midt-Norge

Med kursen mot Trøndelag

Det er fredag morgen og vi pakker en litt liten SUV stapp full av ski, pulker, store vintersoveposer, mat og alt annet utstyr tre personer trenger til et ukes vintereventyr. Tetris-kunnskapene må virkelig hentes frem for å få plass til alt, men til slutt sitter alle tre i bilen noenlunde komfortabelt og relativt trygt med tanke på flygende gjenstander. Turen går fra Oslo til Trondheim, planen var å reise helt frem til startstedet på turen, begynne å gå litt før vi slo opp camp, men værmeldingen viser regn og det regner bra på ruta vår også. De siste dagene har gått med på en heftig debatt internt i gruppa på om vi skal reise til Finnmarksvidda hvor alle har vært tidligere og gå en ny rute der, for i Finnmark så værmeldingen i det minste litt bedre ut, eller dra som planlagt til Trøndelag for å gå Norge på tvers som vi har drømt om en stund. To i turfølget jobber også i Hvitserk, en på kontoret og en som guide, så vi tenker det har stor verdi å gå denne turen fordi vi ønsker å sette den opp på Hvitserk-programmet. Vi tror dette er en flott tur hvor man får noe av det beste Norge har å by på av natur samtidig som det er ok logistikk og hytter underveis som vi kan søke tilflukt i, værmeldingen som er meldt nå ser det ut som vi kan få bruk for sistnevnte.

Litt luxus før turstart

Ok, så vi sitter i bilen og det pøser ned, tanken på å starte turen i dag og få alt utstyret vått før en uke på tur er ikke spesielt fristende. Så da begynner denne ekspedisjonen som mange andre Hvitserk-ekspedisjoner, nemlig med litt luksus og god mat. Vi booker et hotellrom i Trondheim, spiser på restaurant og går på kino hvor vi ser filmen om Roald Amundsen, en perfekt oppladning til tur! Neste morgen starter med en veldig bra hotellfrokost før vi endelig er på vei til starten av eventyret. Vi har sjekket værmeldingen flittig de siste dagene, vi har nemlig ikke bestemt helt hvor ruta skal gå, og heller ikke om vi skal starte i øst eller i vest. Det vanligste er å starte ved svenskegrensa og gå til havet i Stjørdal, vanligvis er det også det som er det mest gunstige vindmessig. Denne gangen viser det seg å være bedre å gå fra vest til øst. Derfor kjører vi til Selbuskogen Skianlegg. Her parkerer vi bilen, som vi planlegger å la stå i en uke, det viser seg at det koster en god del å stå her per døgn, så vi nevner ikke hvor mye vi faktisk endte opp med i parkeringsregning, men det anbefales ikke å sette bilen her over lang tid. Regnet har heldigvis gitt seg og sola titter frem, så vi pakker pulker, tar en rask lunsj og så er vi endelig i gang, Sverige – her kommer vi!

Endelig er skiene på

Vår plan er å ligge i telt hele turen, men ruta går innom hytter som ligger med passelige dagsettapper hele veien. Siden det er meldt mye vær og vi ikke har mobildekning mesteparten av veien bestemmer vi oss for å campe i nærheten av hyttene. Dagens etappe går fra Selbuskogen Skianlegg til Kvitfjellhytta. Mye av etappen går i preparerte spor, så vi møter mange lokale ute på lørdagstur denne dagen. Vi starter i full ekspedisjonsbekledning, men i oppoverbakker med en relativt tung pulk på slep, null grader og sol kommer plagg etter plagg fort av. Etter hvert kommer vi mer opp i høyfjellsterreng og sporene går over i noen forblåste scooterspor. I skumringen kommer vi frem til Kvitfjellhytta, vi sjekker ut alle hyttene på turen siden vi også gjør dette litt som en research-tur. Der inne sitter det to jenter på helgetur, vi hilser, ser oss om og så går vi ut og et stykke fra hytta før vi setter opp teltet vårt.

Neste dag våkner vi i teltet og teltrutinene er ikke helt på plass enda, så vi er ikke avgårde før rundt 09:30. I dag går også etappen i noen oppkjørte scooterspor og vanlige skispor. Når vi nærmer oss Prestøyhytta, tar det slutt på både spor og det er ingen mennesker å se. Nå begynner eventyret for alvor. Vi camper bak en fin gapahuk vi kan bruke til middagslaging, tar på oss skiene og går noen hundre meter opp i fjellsiden for å sjekke ut Prestøyhytta. Dette er en utrolig fin hytte som varmt kan anbefales, vi treffer en hyggelig dame som har tatt noen ekstra dager fri etter helgen og skal kose seg på tur i området. Dette blir den siste personen vi ser på noen dager. Den neste dagen går i vakker uberørt natur uten merking, vi får testet kart og kompasskunnskapene og kommer trygt frem til et fantastisk vakkert terreng rundt Schulzhytta.

I hardt vær ved Ramsjøhytta

Neste dag skal vi opp på høyfjellet, men først er det en bekkedal som må forseres. Vi rekker akkurat en lunsj i sola før uværet kommer. Det blåser bra over det mest vindutsatte punktet på turen, nemlig over Ramskardet, men heldigvis blåser det ikke alt for mye, enda. Vi møter en hyggelig fyr i blåsten som jobber med å sette opp stikker over et av de mest vindutsatte stedene. Vi går over Ramsjøen og mot Ramsjøhytta og finner en fin teltplass ca 500 meter fra hytta. Vi skjønner at været kan bli hardt i natt, så vi bygger en real levegg, det er litt ulent terreng her, så teltet står litt i nedoverbakke, det betyr at leveggen må bygges enda flere etasjer høy enn ellers så når vi endelig kommer oss i teltet smaker middagen ekstremt godt. Hver kveld går timene i teltet på kvelden med til vannkoking og det tar ganske mye tid siden den ene av de to brennerne vi hadde med har bestemt seg for å krangle så mye at vi ikke får brukt den. Vi koker 3 liter per person hver kveld. Innimellom vannkokingen spiser vi middag og koser oss med litt snacks og sjokolade. Terningspill er også populært, samt planlegging av neste dag. Denne kvelden blåser det kraftig opp, vi er glad for hver centimeter vi la på ekstra på leveggen. Når vi skal ta en siste tur ut av teltet for kvelden oppdager vi at det er fullstendig snøfokk i ytterteltet, alle tingene som ligger der er fullstendig dekket av snø. Vi blir nødt til å ta frem spadene og dekke alle bittesmå glipper i teltduken. Det er sjanseløst å gå ut, så vi får prøvd oss på latrinebygging i ytterteltet for første gang, det fungerte overraskende bra, bare man graver dypt nok og kan fylle på med snø oppå.

Neste morgen blåser det fortsatt frist, vi bruker lang tid på å pakke ned campen og kommer oss bort til Ramsjøhytta, der tar vi en lunsj innendørs før vi går videre. Heldigvis løyer vinden etter hvert og vi nyter dagen i et duvende viddelandskap og fjellbjørkskog. Det er relativt lett terreng, men det har snødd en del i natt, så snøen er tyngre å gå i denne dagen. Etter hvert kommer vi frem til Storerikvollen, vi slår opp leir et stykke unna hytta og bygger på nytt en levegg. Her har vi mobildekning og kan sjekke værvarselet og det sier at vinden skal ta seg opp igjen i løpet av natten, så vi tar ingen sjanser.

Mot svenskegrensa

Nå nærmer vi oss svenskegrensa og i dag får vi en fantastisk fin dag med utsikt mot Sylanmassivet, vi skimtet det i går også gjennom skyene, men i dag får vi virkelig se det i all sin prakt. Vi er alle tre enige om at det er en av de flotteste fjellområdene vi har sett, skikkelig spektakulært og vi begynner allerede å planlegge nye turer hit. I dag møter vi en stor reinsflokk og underveis på hele turen har vi sett mye ryper og dyrespor, blant annet noe vi er nesten helt sikre på at er jervespor. Nå nærmer vi oss Nedalshytta, men først passerer vi et fjellpass. Vi har nytt dagen i sola og virkelig kost av på tur, men når vi nærmer oss toppen av fjellpasset er det bare å snurpe igjen hetta og ta på slalombrillene, for her kommer vinden tilbake for fullt. Vi kjører ned noen bakker mot Nedalshytta og når vi kommer frem regner det en del. Vi setter fra oss pulkene og begynner å gå mot Svenskegrensa. Grensa ligger noen kilometer i oppoverbakke fra hytta, vi gir hverandre en high five på andre siden av grensa, tar noen bilder og setter nesa nedover igjen. På grunn av regnet har det blitt et islag oppe på snøen på vei nedover, så kjøreturen ned er mildt sagt krevende og vi er veldig glade for at vi ikke har med oss pulkene. Vel nede igjen bruker litt tid på å diskutere om vi skal legge oss inn eller i telt, noen i gruppa er mer glad i luksus enn andre og noen synes hele turen bør gjennomføres i telt. Til slutt lokker en varm og tørr hytte for mye, å få tørket klær og sovepose er kjærkomment og vi nyter kvelden alene på hytta. Neste morgen kommer en snakkesalig og skiglad brite innom, har gir oss tips om hvor vi kan gå ned til Vækterstua hvor han kommer fra. Vi går over Nesjøen, men dette er et regulert vann, så her må man være svært forsiktig. Etter en vindfull tur over vannet og ned fra fjellet kommer vi ned i skiløyper igjen og etter hvert ned til Væktarstua. Her nyter vi en god middag og noe godt i glasset før en taxi henter oss og kjører oss tilbake til bilen vår.

Siste rest på beina

Når vi omsider kommer frem til bilen er den helt tom for strøm, 1 ½ år gammel bil, så det var overraskende, men det er en hybrid, og det har vært en del minusgrader, så vi lærer etter hvert at sånt kan visst skje. Heldigvis kommer det etter hvert en lokal helt som hjelper oss med strøm og vi kan til slutt kjøre ned til Stjørdal til en varm og god seng. Det er langt på natt og hele gjengen er utslitt så dusjen får vente til neste morgen. Etter tre lange dusjer, en overdådig frokost og innkjøp av nye joggesko er vi klare siste del av eventyret, vi må jo fullføre hele strekningen fra havet og til svenskegrensa. Derfor pakker vi en lett sekk, snører på oss joggesko, starter med å dyppe fingeren i havet og starter så gåturen tilbake til Selbuskogen skianlegg. 2 mil og en del timer senere er vi fremme og får sitte på med en veldig hyggelig dame på vei tilbake til Stjørdal. Deretter bærer det hjem til Oslo. En fantastisk tur med storslåtte naturopplevelser ligger bak oss, for deg kan dette unike eventyret begynne ved å trykke her.

PS: Denne turen går motsatt av hva vår Norge på Tvers tur gjør fordi vanligvis blåser det fra øst mot vest her. Turen er veldig flott begge veier, og retningen kan endre seg ut ifra forholdene. Vi legger uansett til rette for at man kan fullføre hele strekningen fra Svenskegrensa og til havet i Stjørdal eller motsatt.

Kathrine, Marit og Elise