06.04.2026
Norrøna Adventure-guide Carl-Martin Schönning deler personlige historier, spektakulære bilder og eksperttips fra sin siste ekspedisjon i Grønlands isete fjorder. Finn ut hvordan det virkelig er å padle i qajaqens historiske fødested, side om side med ruvende isbreer og urørt arktisk landskap.
Jeg skal fortelle om turen vi gjorde noen år tilbake, som ble et minne for livet. Jeg og Elisabeth dro i forveien for å ordne med utstyret og handle mat for hele gjengen. Så møter vi turdeltagerne på knøttlille flyplassen i Kulusuk - en av to på hele østkysten, den andre er lenger bort herfra enn det Island er!Ved kaia venter båten som lastes enligt kunstens alle regler og en drøy time senere blir vi avleverte i villmarken. Her skal vi sette opp leir, gå igjennom rutiner og slå oss til ro. På natten går solen ned (såvidt) og fullmånen opp over spisse fjell og breer. Dagen derpå begynner padleeventyret. Foran oss har vi breen Knud Rasmussen Gletsjer som renner ned som en elv mellom noen av Østgrønlands høyeste fjell og kalver imponerende isfjell når den møter fjorden. Isen i vannet lever sitt eget liv med knitrende lyder fra når den smelter og tusentalls år gamle luftbobler sleppes fri. Om ettermiddagen tar vi en rusletur opp fjellet ovenfor leiren til et brevann der noen sprekinger i gjengen tar seg et bad. Selv foretrekker jeg tørrdrakten på hvis jeg jeg skal ut i kaldt vann!
Det beste med kajakk er at du ikke trenger å tenke noe særlig på vekt når du pakker for flerdagerstur. Vi har til og med fått med oss wienerbrød fra butikken i Kulusuk! Både jeg og Elisabeth er glade i å lage mat så vi har en variert meny og prøver å snike inn lokale råvarer der vi kan. Men uansett finnes det selvsagt en grense for hvor mye mat du kan skvise inn i en kajakk, og det får vi erfare dagen derpå når vi skal pakke sammen og flytte camp. Men vi kommer oss avgårde, langs Sermiligaaqfjorden og forbi Karalegletcheren.
Neste camp blir om mulig enda vakrere enn den forrige. Blomster langs med en elv som renner ned til en sandstrand, mot blått hav og isfjell i horisonten. Vi padler videre i dagesvis og med oss på turen har vi nysgjerrige seler og knølhvaler på sommerbeite i nord. Og til våres begeistring og ergerlighet hører også polarreven ryktet om at vi er i nabolaget. En natt får han med seg ikke én, men begge av skoene til en i gjengen! Og hvordan kunne det skje - vi har jo våken isbjørnvakt om natta! Men reven var kjapp og lur, så nå er skoene kanskje tatt i bruk som senger for små valper i et hi.
Isbjørnvakt? Jepsi pepsi. Alle tar en times skift hver eller annenhver natt for å se etter isbjørn. De er skjeldne å se på land men heller på drivisbeltet utenfor kysten, men dukker av og til opp inn i fjordene. Vi kan heldigvis nesten helt stole på at lokale oppdager bjørnen først, så isbjørnvakten blir som oftest en fin stund alene med stillheten og den arktiske naturen.
Sådan går no dagan, og etter hvert når vi Kummiut, en vakker landsby med 300 sjeler og fantastiske fiskevann i bakgården. Vi møter flere ungdommer med en ørret i hvert finger og en sjette i kroken på fiskestangen. Herfra var planen å ta fatt på fjellstøvlene og komme seg opp til en klatrehytte i baklandet her, men om morgenen kommer vår lokale båtfører og melder at vi blir plukket opp til Tasiilaq - det er en storm på vei! Vel dette er Grønland. Har du noen gang sett en inuit stresse? Tro’kke det nei. Istedenfor blir det to dager ekstra i Tasiilaq, Østgrønlands hovedstad med 1400 innbyggere omkranset av masse spisse fjell. Det ble flere fine turer i området, besøk på museet og høydepunktet må være Østgrønlandsmesterskapet i fotball! Stor folkefest der alle bygdene møtes til turnering og små som store er der for å få det med seg enten som publikum eller spillere.
Etter hvert står båten klar med bagasjen som skal om bord på flyet tilbake til Island og videre til Norge. Klisje, jeg vet; men hjertet har vi lagt igjen på Østgrønland.
- Carl-Martin Schönning