Dette er dagboken til Antoine, guiden for "Icons of the Fjords", en episk, overbevisende reise designet for å vandre til de tre mest berømte turene i hele Norge. Dette er de ubestridte norske rockestjernene: Kjerag, Preikestolen og Trolltunga. Denne beretningen skildrer hvordan han opplevde dette eventyret sammen med sine gjester.
Shades On, Game On: Samling av mannskapet i Stavanger
Nå er vi klare for fjordenes ikoner. Denne gangen var det et rent amerikansk gruppe, ledet av en franskmann som har gjort Norge til sitt hjem, og de ankom klare for et eventyr.
Det sies at Norge kan by på alle fire årstider i løpet av ett døgn, men denne gang holdt ikke ordtaket vann. Da vi landet på Stavanger lufthavn, føltes det som midt på sommeren med 25 grader og strålende sol.
Jeg møtte de to første eventyrerne, og vi satte oss umiddelbart i bilen og kjørte gjennom byen som badet i den gyldne ettermiddagssolen. Shades on, game on!
Vi møtte resten av teamet på hotellet. Alle hadde landet i god form, med store smil og høy energi. Bare én koffert var forsinket, tilhørende en målbevisst newyorker, men ingenting, ikke engang manglende utstyr, kunne rokke hennes motivasjon.
Vi avsluttet dagen med en spasertur i byen i skumringen. Byen var full av liv, med musikk, dans, sommerklær og øl overalt. Universitetsstudentene feiret starten på skoleåret, og den største festivalen i byen startet akkurat den kvelden.
Klikk for å lære mer om turen Icons of the Fjords
Kjeragbolten
Etter en ikke helt rolig natt i det livlige Stavanger, var vi oppe før solen. Etter en rask og konsentrert frokost satte vi oss i bilen. Til tross for den tidlige timen hadde ett av teammedlemmene allerede løpt noen kilometer! En dag uten trening er, som de sier, en dag uten mening.
Veien ut var spektakulær: vi kjørte fra by til landsby, forbi dype fjorder og små fjellbyer, og til slutt navigerte vi på en utfordrende, svingete vei høyt oppe på fjellet. Endelig kom vi frem til starten på vårt første store mål.
Det første er ikke nødvendigvis det enkleste. Under en fantastisk, skyfri himmel satte vi i gang i et krevende tempo, kanskje for krevende på den bratte, ubarmhjertige stigningen mot Kjeragbolten.
Kjerag er ikke en mild skråning. Det er en slitsom rytme: opp, ned, bratt opp, en flatere pause, før du manøvrerer deg over en skjult sprekk, klatrer over en steinblokk bare for å finne en annen berømt steinblokk, fastlåst for all evighet, som venter på sine mange fans.
Unplugged highlight : Flørli
Etter turen kjørte vi videre og tok en kort spasertur gjennom den lille byen Lysebotn under den strålende solen. Deretter gikk vi om bord på en ferge som tok oss mot det mest unike reisemålet på denne turen.
Jeg følte en ekte spenning ved tanken på å gjenvinne den følelsen av absolutt frakobling som bare noen få steder kan tilby. Her er vi i Flørli. Vi gikk av fergen, fergen la fra kai - uten oss, og plutselig var vi isolert.
Oppholdet i Flørli var uten tvil høydepunktet på turen, med perfekt vær, flott vert, tilfredsstillende utfordringer og en virkelig god stemning.
Vi gikk opp de legendariske trappene i Flørli, som er en brutal utfordring i seg selv. Likevel er følelsen av å endelig se skråningen bli flatere, bryte over tregrensen og få det første glimt av utsikten, selv om beina skriker, en enestående prestasjon.
Resten av dagen var den ideelle sommeropplevelsen alle drømmer om: solfylte stier for nedstigningen, en avslappende, velfortjent lunsj ved vannet og en enestående bratt tur til en foss til slutt.
Flørli satte et tydelig, uutslettelig preg på meg, et drømmeaktig fristed, et sted å koble seg fra verdens kaos, hvor livet virkelig, på en fantastisk måte, går i sakte film.
En spesiell takk til vår vert, Hessel, som var ekstraordinær og gjorde denne intense opplevelsen så personlig. Vi tok farvel med dette unike stedet under en praktfull solnedgang.
Soloppgangballett på platået/Preikestolen
Klokken er 02.00, og vår raske New Yorker, en virvelvind av energi, tok ledelsen og satte et knallhardt tempo. På knapt en time hadde vår besluttsomhet ført oss til verdens ende, Preikestolen, akkurat i tide til en soloppgang av ufattelig skjønnhet.
Solen, en strålende kule, steg opp fra det vidstrakte fjellplatået. Den kastet sine første, kraftige stråler direkte inn i de dype fjordene, spratt av skyene over oss før den begynte en elegant, fengslende dans med tåken.
Våre ferske pannekaker på toppen smakte enda bedre, nesten som en belønning, delt med denne spektakulære utsikten og bare en håndfull andre modige, tidlige turgåere (og, innrømmet, en sverm av mygg). Da vi så hovedstrømmen av turgåere begynne oppstigningen, valgte vi å forlate toppen.
Vi hadde resten av dagen foran oss etter en så tidlig tur. I løpet av min tid i Norge har jeg lært at nordmenn har svært få spesifikke miljøer hvor de virkelig åpner seg og lar seg gå inn i meningsfulle samtaler. En lang tur, fottur, skitur eller kajakkpadling, er ett av dem. Det andre, den store utjevneren, er badstuen. Og det var den perfekte, intense måten å avslutte dagen på, og skape et sterkt, tett bånd i gruppen.
Til Trolltunga
Etter en tøff, rask og vindfull fottur kom vi raskt tilbake på veien og kjørte nordover langs den lange, svingete og vakre motorveien. Selve kjøreturen var overraskende god, med noen høye, oppmuntrende sanger på radioen som gjorde reisen mye bedre enn forventet.
Vår siste stopp sto for tur, det siste stedet å hvile før den største og mest spennende fotturen på vårt eventyr.
Her er nøkkelen: start tidlig. Vi var den første og eneste bilen på den stille parkeringsplassen. Dette skulle bli den lengste turen, men ikke den vanskeligste, og vi satte i gang med stor besluttsomhet, med et ønske om å være blant de aller første som sto på den berømte Trolltunga den dagen.
Regnet og de mørke skyene prøvde å dekke fjellet, men vi fortsatte å presse på.
Det forble en grå, tåkete og regnfull verden helt til de aller siste, utrolige øyeblikkene. Akkurat da vi skulle til å tråkke ut på den berømte klippen, brøt solen gjennom skyene med en sterk, kraftig stråle. Det var den perfekte avslutningen på dette fantastiske eventyret, et siste, flott blunk for å avslutte dette fantastiske eventyret med fantastisk prakt.
Flotte gjester og en fornøyd guide
Ærlig talt, de var en utrolig gruppe; tempoet deres var uvanlig høyt, og energien deres sviktet aldri. Men det er bare en morsom detalj. Det virkelig magiske var hvor smidig alt føltes. Det var en av de gruppene hvor samtalen bare flyter lett og raskt går over til dype, meningsfulle temaer. Hver eneste gjest var interessant og positiv. Det var en ekte glede å bli kjent med hver og en av dem, og det er det beste med disse mindre gruppereisene.
Så, en stor takk igjen til Alisha, Jay, Cristina, Ryan og Angela for at dere gjorde dette eventyret fullt av fantastiske minner og mye latter!
Klikk for å lære mer om turen Icons of the Fjords