11.23.2023
“Hvor, sa du? Bhutan?” “Ja, landet som måler bruttonasjonalprodukt (BNP) i lykke.” “Åja, dét landet ja, det har jeg hørt om.”
I 1972 erklærte kongen av Bhutan at “brutto lykke” var viktigere enn “brutto nasjonalprodukt”. Siden den gang har de utviklet et system for lykke-måling som brukes mange steder i verden. Bhutan har i stor grad blitt formet av denne tilnærmingen til velstandsmåling, samtidig som den sterke troen på buddhismen har utformet dette rolige, blide folkeslaget, som bor høyt oppe i fjellene helt øst i Himalaya.
Man merker det allerede når man lander på flyplassen i Paro, etter en flytur og innflygning som allerede er verdt turen hvis man er heldig og får utsikten til Himalaya. Her sitter Buddha og ønsker oss velkommen fra Edens hage. Man merker en helt egen ro allerede ved ankomst, en stor kontrast til det sjarmerende, kaotiske Katmandu hvor vi nettopp kom fra.
Vi er heldige, det er festivaltid i Paro. Alle byene har ulike festivaler gjennom hele året, og nå er det Paro som står for tur. Flaks for oss, vi tar turen innom rett fra flyplassen, til en lokal festival for de innfødte. Denne dagen er den fargerike festdrakten på, for store og små, og piknic-kurven er med. Her samles alle til sang og dans for å tilbe gudene og holde demoner unna. Til og med dronningen kommer, på rød løper. En av de fire dronningene som den fjerde kongen har. Det sies at han måtte ta søstrene på kjøpet for å få sin utkåredes “Ja”. Denne kongen er fortsatt betydningsfull for folket selv om tronen nå tilhører den femte kongen.
Folk på festivalen er blide, nysgjerrige og søkende mot oss. “Hei”, sier en jente på kanskje 10 år. “Kan jeg ta et bilde av deg?", spør hun på god engelsk. Hun står der med en like fin mobil som meg. Det var vel egentlig min replikk, undrer jeg. Hun fikk bilde av meg og jeg fikk mitt.
Forankring i Buddhismen
Bhutan kontrollerer og begrenser turismen gjennom å ta en betydelig dagsavgift. Denne avgiften går utelukkende til skole og helsevesen. Dette gir oss en god følelse. I tillegg er det godt å være tilstede i et land med folk som stolt viser oss sine skikker og dagligliv. Det føles fint å oppleve et autentisk land som ennå ikke er tilrettelagt for turister.
Vi opplever en historie som har sterk forankring i Buddhismen, fantastiske byggverk, templer, fort, stupaer og “chortener”. Likevel merker man at bylivet moderniseres med trafikk, kafeer med cappuchino, sportsbutikker og mobiltelefoner som finnes i alle sine hender her også. I byene er det også merkbart færre som går i “hverdags-draktene” som fortsatt er obligatoriske i skoleverket og på alle offentlige arbeidsplasser.
Dagene i fjellet
Dagene i fjellet gir en ekstra dimensjon på turen. Skogen føles eldgammel, en urskog med lav og mose som henger på trærne, et tegn på ren luft, forteller guiden. Bhutan er et av kun to land i hele verden som er karbon-negativt. Guiden er velutdannet og kunnskapsrik. Det eneste de ikke har oversikt over er høydemetrene. Rettere sagt; de bryr seg ikke om vi er 3400 eller 3600 meter over havet. Vi er uansett høyt og må ta hensyn til det, vi må gå sakte, puste godt og drikke masse vann. Ellers bør vi konsentrere oss om naturen rundt oss og være tilstede i nuet. Vi har all verdens tid, vi skal bare fram til camp før det blir mørkt. Det er målet for dagen.
Vi nyter teltlivet med god mat i de beste stolene. Ikke engang Eivind med sine 16 Hvitserk-turer har opplevd maken til campingstol.
De hvite fjellene i Himalaya kommer til syne både titt og ofte. De er ikke nærme, men ligger der mektige og majestetiske. Mange av dem er også hellige, som betyr at de ikke har vært besteget av mennesker. Det gjør dem enda mektigere.
Vi kommer høyere opp i fjellet, vi rager litt høyere enn Rhododendronskogen som er overalt. Den har en vakker grønnfarge. Tenk om den hadde blomstret akkurat nå… Det hadde vært magisk. Nå må vi nøye oss med fantasien vår, vi vet den er rød i ulike toner med innslag av hvite blomster.
Dagene i fjellet går mot slutten, og vi sitter igjen med minner av vakre vann, hvite fjell, trollskog og den fine solnedgangen. Dette krydres med en artig utedo, morgen-teen i teltåpningen, felles uttøyning, store sinte yak-okser, dans og allsang, mer eller mindre krydret mat, den morsomme spørreleken i teltet og påskeegget som aldri ble tomt. Men ingenting kan måle seg med minnene av våre hjelpere som gjorde alt de kunne for at vi skulle få den beste opplevelsen.
Den Bhutanske sjelen
Etter fjellturen fortalte jeg sjefen fra vår lokale samarbeidspartner om de flotte menneskene han har i staben sin. Da fikk jeg som svar; "Alle er sånn i Bhutan, det ligger i den bhutanske sjelen". Det er også vårt inntrykk etter et besøk i dette flotte landet med den spennende kulturen. Det Bhutanske folket er ekte, blide og gjestfrie og de ser oppriktig lykkelige ut.
Hvis du tviler, ta turen og opplev det selv, men pass deg for chiliosten, den svir mer enn du aner ;)
God tur!
- Hanne
