Nordkalotten

Vi flyr fra Oslo til Kiruna via Stockholm.

I Kiruna bruker vi dagen til pakking av mat, drivstoff og alt annet utstyr som skal med på turen, og gjør pulkene klare.

Vi blir kjørt til Kvikkjokk før vi spenner på ski og pulker og setter kursen mot Rapadalen. Vi er i gang!

Etter noen dager beveger vi oss opp i høyden, inn blant Sareks majestetiske 2000 meters topper. Omgitt av fjell på alle kanter nyter vi høyfjellscamper man skal lete lenge etter. Sarek kan være værhardt og det er langt til sivilisasjonen, men i laget og pulken har vi alt vi trenger for å klare oss. På vår vei til Ritsem er vi innom ikke mindre enn tre nasjonalparker: Sarek, Stora Sjöfallet og Padlejanta. Den ene mer fantastisk enn den andre. Denne etappen avsluttes med en sving rundt det makeløse Akkhamassivet og en mils gange over isen på Akkajaure til Ritsem. I Ritsem har vi vårt første depot. Her fyller vi på i pulkene med nye godsaker før turen vi fortsetter mot nord. Første etappe starter alltid rolig. Det er viktig for at kroppen skal venne seg til livet foran pulken. Med rolig tempo og relativt korte dagsetapper legger vi grunnlaget for en vellykket tur. Greier vi 10 dager uten gnagsår greier vi sannsynligvis også 30.

Etter Ritsem fortsetter vi videre inn i høyfjellet. I løpet av den neste etappen skal vi inn på både Nordkalottleden og Kungsleden. To av de mest kjente og vakreste vandrerutene i Sverige. Får vi det til starter denne etappen med snørekjøring. Nesten 20 kilometer hengende etter scooter, slitsomt og utrolig gøy! Terrenget er kupert, men nå begynner kroppen å vende seg til pulken som slenger bak. Den er nærmest blitt en del av deg og tanken på å gå uten fremstår som merkelig. Slutten av denne etappen, fra Abiskojaure til Abisko, går bratt nedover. Plutselig skuer vi utover Torneträsk. En fem mil lang innsjø som vi skal vandre over noen dager senere. Men før det sjekker vi inn på hytte i Abisko. Vi skal faktisk spise ved et bord, sittende på stoler. Med kniver og gafler i metal! Noen er til og med så freidige at de tar seg en dusj. Tro det den som vil. Abisko er ikke et stort sted, men en ting finnes her som vi kan like: GODISFABRIKEN! Pulkene veier litt mer ut av Abisko enn det de strengt tatt bør. Men det får heller være. I Abisko har vi vårt andre depot. Her fylles igjen pulkene til bristepunktet før neste etappe.

Etter en overnatting i Abisko er det tilbake til striskjorte og havrelefse (pluss en kilo smågodt fra Godisfabrikken). Landskapet skifter litt karakter fra høyfjell til flate vann og slake vidder. Vi starter med fem mil over Torneträsk. Her kommer grønlandsfeelingen frem; tasse avgårde på kompassmarsj mot neste horisont. Er det fint vær og du kikker sørover får du et glimt av Lapporten. Et kjent og kjært landemerke i disse traktene. De neste dagene går duvende opp og ned. Inn og ut av skog og over slake vidder. Kanskje finner vi et sted hvor vi kan få fyr på bålet, fortelle skrøner og skryte av våre bedrifter på turen. Målet for denne etappen er Treriksrøysa. Ved dette monumentet er vi lengst nord i Sverige og lengst øst i Finland. Tretti sekunder på skia og du er innom Sverige, Finland og Norge. Vi slår selvfølgelig leir på den norske siden og forbereder oss på siste etappe.

Siste etappe går inn til Tromsø. Nøyaktig hvilken dal vi går ned finner vi ut når vi ser hvor mye tid vi har igjen. Men nå går det ubønnhørlig mot slutten. «De siste dagers blues» setter inn. Altså den tiden på turen når man gleder seg til å komme hjem, men gjerne skulle levd det bekymringsløse livet med pulken på slep til evig tid. Nå er det hjem til hverdagen. Men før det: Et skikkelig festmåltid i Tromsø!